Neumark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Neumark var en del av Mark Brandenburg

Koordinater: 50°39′N 12°21′Ø Neumark (tysk for «Nymark», polsk: Nowa Marchia), eller Øst-Brandenburg var en region i den prøyssiske provinsen Brandenburg, Tyskland, øst for elven Oder, i området som ble del av Polen i 1945.

Ved navnet Lubusz landskap var området del av Polen i middelalderen, men ble gradvis del av det tyske Markgrevskapet Brandenburg fra midten av 1200-tallet. Som Brandenburg-Küstrin utgjorde Neumark en uavhengig stat innen Det tysk-romerske rike fra 1535 til 1571; etter markgreven Johans bortgang, en yngre sønn av Joakim I Nestor, kurfyrste av Brandenburg, falt det tilbake til kurfyrste Johan Georg, markgrevens nevø og Joakim I Nestors barnebarn. Med resten av Kurfyrstedømmet Brandenburg ble det del av Kongeriket Preussen i 1701, og del av Det tyske keiserrike i 1871, da hver av de to statene ble opprettet. Etter første verdenskrig forble det utelukkende etnisk tyske Neumark del av Tyskland i Weimarrepublikken.

Etter andre verdenskrig tildelte Potsdamkonferansen hoveddelen av Neumark til Polen, og siden 1945 har området vært del av Polen. Polske bosettere erstattet i hovedsak den fordrevne tyske befolkningen. Mesteparten av det polske området ble del av Lubusz voivodskap, mens de nordre byene Choszczno (Arnswalde), Myślibórz (Soldin), og Chojna (Königsberg in der Neumark) tilhører Det vestpommerske voivodskap. Noe territorium rundt Cottbus, som administrativt var del av Regierungsbezirk Frankfurt (sammenfallende med Neumark) etter Wienerkongressen av 1815, ble del av Øst-Tyskland på 1940-tallet, og ble del av Tyskland etter Tysklands gjenforing i 1990.