National Women’s Council of Ireland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

National Women's Council of Ireland (NWC) er paraplyorganisasjonen for den irske kvinnebevegelsen. Organisasjonens mål er å fremme likestilling og styrke kvinners rettigheter. Den ble grunnlagt i 1973 under navnet Council for the Status of Women og endret navn til National Women's Council of Ireland i 1995. NWC representerer organisasjoner med rundt 300 000 medlemmer.[1][2] NWC er medstifter og medlem av European Women's Lobby. Organisasjonen var tradisjonelt en søsterorganisasjon av nedlagte Norske Kvinners Nasjonalråd, og er i moderne tid en søsterorganisasjon av og et av forbildene for Norges kvinnelobby.

National Women’s Council of Ireland engasjerer seg bredt for alle jenters og kvinners rettigheter og likestilling i politikk, arbeids- og samfunnsliv, og i familien, og har formell og reell likestilling mellom kjønnene på alle livsområder som mål. NWC arbeider på grunnlag av menneskerettighetene, og særlig FNs kvinnekonvensjon (CEDAW). NWC arbeider for å følge opp kvinnekonvensjonen i Irland gjennom statsrapporteringsprosedyren og fremme konvensjonens relevans i det irske samfunnet.[3] NWC engasjerer seg bredt for alle jenters og kvinners rettigheter, og arbeider blant annet mot vold mot jenter og kvinner, for kvinners økonomiske interesser og for kvinnehelse. NWC har siden 1970-årene spilt en stor rolle i å sette kvinners rettigheter på den politiske dagsordenen i Irland, bl.a. gjennom å sette fokus på alenemødres utfordringer og seksuelle og reproduktive rettigheter i Irland. Fra 1990-årene stod NWC bak et program for å fremme kvinnelige ledere. NWC arbeider for jenter og kvinner i all sin mangfoldighet, herunder jenter og kvinner som tilhører kjønns- og seksuelle minoriteter, har engasjert seg for transpersoners rettigheter i Irland og står bak et opprop for inkluderende feminisme.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Cullen, Pauline; Murphy, Mary P. (1. januar 2017). «Gendered Mobilizations against Austerity in Ireland» (PDF). Gender, Work & Organization. 24 (1): 83–97. doi:10.1111/gwao.12154. 
  2. ^ Beesley, Arthur (3. juni 2004). «Vulnerable women blamed for maternity cutbacks». Dublin. The Irish Times. 
  3. ^ «National Women's Council of Ireland». NWCI. Besøkt 13. januar 2022. 
  4. ^ «Irish LGBTQ+ community stand in #IrishSolidariT against transphobia on Trans Day of Remembrance». National Women’s Council of Ireland. 20. november 2020. Besøkt 8. desember 2023.