Natascha Kampusch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Natascha Kampusch
FødtNatascha Maria Kampusch
17. februar 1988 (29 år)
Wien, Østerrike
Yrke Programleder, selvbiograf, manusforfatter, faglitterær forfatter
NasjonalitetØsterrike

Natascha Maria Kampusch (født 17. februar 1988 i Wien) er en østerriksk kvinne som ble bortført som tiåring 2. mars 1998, og holdt fanget av sin kidnapper Wolfgang Priklopil i over åtte år, før hun klarte å flykte 23. august 2006.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Kampusch er datter av Brigitte Sirny, og vokste opp i Wien sammen med moren og stefaren, Ludwig Koch. Hun har to voksne halvsøstre. Hennes foreldre ble skilt mens hun var liten.

Bortføringen[rediger | rediger kilde]

2. mars 1998 forlot Kampusch familiens hjem i Wien-Donaustadt for å gå til skolen. Hun kom imidlertid aldri frem. Et jevnaldrende vitne fortalte at hun så henne bli dratt inn i en hvit minibuss.

En omfattende ettersøkning ble innledet, men uten resultater. 700 hvite varebiler ble kontrollert, inkludert kidnapperen Wolfgang Priklopils bil. Priklopil hevdet å ha vært hjemme på bortføringstidspunktet, og ingen ytterligere undersøkelser ble foretatt. Politiet aksepterte hans forklaring om at han brukte bilen i arbeidssammenheng, og han hadde ikke noe kriminelt rulleblad fra før.

Politiet var særlig interessert i forbindelser til den franske seriemorderen Michel Fourniret.

Fangenskap[rediger | rediger kilde]

Priklopils hus

Kampusch ble holdt fanget i et lite, hemmelig rom ca. 2,5 meter under garasjen i Priklopils hus i landsbyen Strasshof an der Nordbahn i delstaten Niederösterreich under det meste av sitt fangenskap. Rommet var på bare 5 m², med en lengde på 2,78 m., en bredde på 1,81 m. og en høyde på 2,37 meter. Rommet hadde en køyeseng, og høyden under sengen var på bare 1,60 m. Skjulestedet var stengt med en massiv betongdør. Det hadde ingen vinduer eller dagslys.

Kampusch fikk ikke lov å forlate rommet om natten i de første årene under fangenskapet. I de første seks månedene ble hun holdt i rommet dag og natt. Senere fikk hun tilbringe stadig mer tid oppe i resten av huset, men ble sendt tilbake til skjulestedet om natten og når Priklopil arbeidet. I senere år ble rommet ommøblert etter Kampuschs ønsker. Fra juni 2005 fikk hun lov å oppholde seg i haven.

Først etter 17. februar 2006 fikk hun av og til lov å forlate huset.

Hun fortalte senere at hun og Priklopil pleide å stå opp tidlig om morgenen og spise frokost sammen. Priklopil gav henne bøker og undervisning, og hun fikk se filmer og fjernsyn. En av hans forretningspartnere, Ernst Holzapfel, fortalte senere at hun virket lykkelig.

Priklopil fortalte henne at han ville drepe naboer, henne og deretter seg selv hvis hun flyktet. Hun fantaserte i begynnelsen om å hugge av hodet hans med en øks, men gav fort opp planene. I tidlige år av fangenskapet kastet hun vannflasker mot veggene i desperate forsøk på å lage lyd.

Flukt[rediger | rediger kilde]

Etter åtte års fangenskap klarte Kampusch å unnslippe sin kidnapper den 23. august 2006. Hun hadde fått beskjed om å vaske og støvsuge Priklopils bil i hagen. Da Priklopil fikk en telefon gikk han bort på grunn av støyen fra støvsugeren. Hun lot støvsugeren fortsette å gå, og løp vekk uten at Priklopil merket det.

Kampusch løp gjennom haver og en gate ca. 200 meter, og hoppet over flere gjerder. Hun ba forbipasserende tilkalle politiet, men flere ignorerte henne. Etter ca. fem minutter banket hun på vinduet til huset til en 71 år gammel nabo kalt Inge T. og sa: «Jeg er Natascha Kampusch». Naboen ringte politiet kl. 13.04.

Etter flukten[rediger | rediger kilde]

Natascha Kampusch ble kjørt til politistasjonen i byen Deutsch Wagram. Hun ble identifisert gjennom et arr på kroppen, et pass i hennes navn funnet i Priklopils hus, og gjennom DNA-tester.

Kampusch var ved god fysisk helse, selv om hun var blek og så medtatt ut, og kun veide 42 kg, samme vekt hun hadde hatt åtte år tidligere. Hun hadde vokst kun ca. 15 cm.

Sabine Freudenberger, den første politibetjenten som snakket med Kampusch etter flukten, sa at hun var forbløffet over hennes intelligens og vokabular.

Da Priklopil forsto at politiet var etter ham, begikk han selvmord ved å hoppe foran et forstadstog i nærheten av Nordbahnhof i Wien.

Intervjuer[rediger | rediger kilde]

Kampusch lot seg intervjue av den østerrikske kanalen ORF, som sendte intervjuet den 6. september 2006. Intervjuet ble solgt til kanaler i 120 land, og ORF donerte alle disse inntektene til Kampusch, som i sin tur donerte dem til prosjekter for å hjelpe kvinner i Afrika og Mexico.

Kampusch ble også intervjuet i Skavlan i mars 2011 og oktober 2016.

Talkshow[rediger | rediger kilde]

Fra juni 2008 har Kampusch hatt sitt eget talkshow på den østerrikske Tv-kanalen Puls 4, hvor også hennes kjæreste, prins Mario-Max Schaumburg-Lippe arbeider.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]