Napier (rederi)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Napier
MS «Tauranga», et av rederiets skip
Offisielt navnNapier
Org.formAksjeselskap
Org.nummer921976011
BransjeSjøfart og kysttrafikk med gods
Etablert1994
Eierandel i
6 oppføringer
MS «Tauranga»
MS «Taupo»
MS «Taupiri»
MS «Taumar»
MS «Tauroa»
MS «Tautiki»
HovedkontorBømlo
LandNorge
AdresseHovlandsvegen 18, 5443 Bømlo
Tjeneste(r)Frakt av bløgget fisk
Daglig lederKjetil Tufteland
Antall ansatte 86[1] (2021)
Salgsinntekter9 200 000 NOK (2018)[2]
Nettstednapier.no (no) (2021)
Kart
Napier
59°36′26″N 5°12′36″Ø

Napier er et norsk skipsrederi etablert i 1996. Napier var det første rederiet i Europa til å ta i bruk bløggebåter. Rederiet har fire skip i 2022. Bløggemaskiner om bord i båtene avliver, bløgger og kjøler ned fisken, før skipene transporterer den ferdig bløgget til fiskemottak.

Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Napier eier og drifter fire bløggebåter per 2023.[3] Napier frakter bløgget fisk mellom fiskeoppdrett og slakteri.[4] Rederiet hadde 86 ansatte i slutten av 2021. Kjetil Tufteland er i 2023 daglig leder i rederiet.[5] Napier frakter fisken over korte, og lange avstander. I august 2017 fortalte Tufteland at en tredjedel av fisken Napier bløgger ble hentet i Agder, og fraktet ni timer nordover, til Hjelmeland.[6]

Napier bygger i 2023 to bløggebåter som skal settes i drift i 2024.[7] Skipene skal hete MS «Tauroa» og MS «Tautiki».[8][9]

Historie[rediger | rediger kilde]

Rederiet ble etablert i 1994 av Arnt Eidesvik og Bernt Arne Eidesvik.[10] I 2001 kjøpte Napier sin første spesialbygde brønnbåt.[11] Rederiet fikk fast kontrakt for transport av levende laks for Mowi. Skipet var spesielt fordi det var den første brønnbåten til å ta i bruk skyveskott, en teknisk løsning der tankene i brønnbåten i større grad «hjelper» fisken ut ved lossing.[12] Skyveskottet flytter seg i retningen fisken losses, og volumet i brønnen, skipets tank, reduseres i takt med mengden fisk, uten at vannstanden i tanken synker.[13]

I 2006 besøkte Napier fiskeoppdrettere i Canada.[14] Der ble fisken bløgget før transport. Eidesvik og Tufteland ble interessert i metoden, og ville utvikle en norsk bløggebåt. Sammen med Mowi gikk de i gang for å bygge om brønnbåten MS «Tauranga» til bløggebåt. I 2008 var skipet i drift, som Europas eneste bløggebåt.[15] Dette gjorde Napier til det første europeiske rederiet til å ta i bruk bløggebåter.[14] Fra 2009 til 2018 bløgget og fraktet fartøyet over 400 000 tonn laks.[16]

Napier har samarbeidet med de to selskapene Heimli Ship Design og Fitjar Mekaniske Verksted for å utvikle og bygge en serie bløggebåter. Heimli Ship Design og FMV utviklet sammen en rekke designtyper under navnet HeimliFMV design.[17][18] Denne prosessbåt-serien heter HFMV P Napier.[19] Det første utviklede skipsdesignet i serien heter HFMV P28-200.[20] Rederiets fartøy nummer to, MS «Taumar», er basert på dette designet.[21] Andre rederi har også tatt i bruk designet, som Thermo Service AS med skipet MS «Hordafjell».[22] MS «Taupo» og MS «Taupiri» er basert på to oppfølgingsdesign.[23][24][25][26]

I 2017 hadde Napier 16 ansatte. Rederiet bygget tre nye fartøyer etter det. I slutten av 2021 hadde antall ansatte i rederiet økt til 86. Amar Group AS og Steinsvik AS eier 50 % av Napier fra 2018.[27] Napier sin produksjon av laks ligger på rundt 120 tonn laks per dag, med 200 slaktedager i året. Totalt slakter rederiet rundt 24 000 tonn laks i løpet av ett år.[28]

Amar Group eier 25 % av aksjene i Napier.[29] Amar Group bestilte i januar 2019 to prosessbåter i bløggebåt-serien utviklet av Napier. Amar Group skal selge disse i internasjonale markeder.[30]

Rederiet er oppkalt etter byen Napier i New Zealand. Alle rederiets skip er oppkalt etter byer eller områder i New Zealand. Ideen om å oppkalle rederiet etter steder i New Zealand kom fra Tuftelands svigerfar.[31] Skipene har navn fra New Zealand fordi «grunnleggeren av Napier, Bernt Arne Eidesvik, hadde en helt spesiell kontakt med det sagnomsuste landet».[32] Alle skipsnavnene starter med «Tau». Dette skal gi assosiasjoner til det maritime.[31]

Napier er sertifisert i henhold til GlobalGAP CoC, Aquaculture Stewardship Council CoC og DeBIO standardene.[33]

Flåte[rediger | rediger kilde]

Navn Bilde IMO Byggeår Tonnasje Lengde Bredde
MS «Tauranga»
9249714 2001 886 BT 46,50 m 9,50 m
MS «Taumar»
9882607 2019 406 BT 28,50 m 10,20 m
MS «Taupo»
9836646 2019 650 BT 43,00 m 11,00 m
MS «Taupiri»
9854064 2019 650 BT 42,90 m 11,00 m


Økonomi[rediger | rediger kilde]

År Omsetning i millioner Driftsmargin i millioner Driftsmargin i % Ref.
1999 0,37 -0,7 [34]
2000 0 -0,4 [34]
2001 4,4 -1,7 [34]
2002 6 -2 [35]
2003 6,5 -1,2 [35]
2004 8,6 -1,5 [34]
2005 12,5 -1 [36]
2006 13 0,7 [36]
2007 9,3 -0,4 [34]
2008 8,8 -0,3 [34]
2009 21 1,5 [34]
2010 21 2,3 [34]
2011 22,6 1,6 [34]
2012 25 4,5 [34]
2013 25 2,4 [34]
2014 25,7 3,1 3,11 % [37]
2015 27,5 1,7 1,7 % [37]
2016 32,7 7,9 [34]
2017 30,8 8,2 [34]
2018 29,6 9,2 31,1 % [38]
2019 32,9 10,6 4,3 % [39]
2020 29,7 13 [34]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://data.brreg.no/enhetsregisteret/oppslag/enheter/921976011; besøksdato: 31. desember 2021; publisert i: Brønnøysundregistrene.
  2. ^ https://ilaks.no/kruttsterke-marginer-i-bronnbatrederiene/; besøksdato: 31. desember 2021; utgivelsesdato: 9. september 2019.
  3. ^ «Flåteoversikt» (norsk). napier.no. Arkivert fra originalen 31. desember 2021. Besøkt 1. januar 2022. 
  4. ^ Osnes, Lizbeth (5. november 2019). «Slakt rett ved merden: - Dette er fiskevelferd». iLaks. Arkivert fra originalen 9. januar 2022. Besøkt 9. januar 2022. 
  5. ^ «Kontakt oss» (norsk). napier.no. Besøkt 4. april 2022. 
  6. ^ Berge, Aslak (17. august 2017). «Flere bygger slaktebåter: Slik fungerer dette konseptet». iLaks. Besøkt 9. januar 2022. 
  7. ^ «Napier bygger to nye bløggebåter». www.skipsrevyen.no. 6. juli 2022. Besøkt 8. mars 2023. 
  8. ^ «Tauroa». Napier (norsk). 13. januar 2023. Besøkt 7. april 2023. 
  9. ^ «Tautiki». Napier (norsk). 13. januar 2023. Besøkt 7. april 2023. 
  10. ^ «Bløggebåtene kommer!». Norsk Fiskerinæring. 11. februar 2019. Besøkt 16. april 2022. 
  11. ^ «Bløggebåtene kommer!». Norsk Fiskerinæring. 11. februar 2019. Besøkt 16. april 2022. 
  12. ^ «Om oss» (norsk). Arkivert fra originalen 9. januar 2022. Besøkt 30. januar 2022. 
  13. ^ «Teknologistatus i havbruk» (PDF). Sintef. 10. januar 2003. s. 75. Besøkt 10. januar 2022. 
  14. ^ a b «En liten revolusjon er på gang i laksenæringen: Laksen svømmer rett inn i spesialbygde slaktebåter». Tu.no (norsk). 1. november 2017. Besøkt 1. januar 2022. 
  15. ^ Olsen, Stian (6. november 2020). «Har signert ny fireårskontrakt med Mowi verdt 200 millioner kroner. Nå får "Tauranga" et løft». iLaks. Besøkt 9. januar 2022. 
  16. ^ Drønen, Ole Andreas (23. august 2018). «Sverger til prosessbåter - Skipsrevyen.no». www.skipsrevyen.no. Arkivert fra originalen 1. januar 2022. Besøkt 1. januar 2022. 
  17. ^ «FMV – Napier inngår enda en nybyggingskontrakt». www.fmvas.no (norsk). Besøkt 5. april 2022. 
  18. ^ «Om Heimli > Heimli Ship Design - Tradisjon for unik skipsdesign!». heimli.com (norsk). Besøkt 18. april 2022. 
  19. ^ «Me satsar på framtida» (PDF). Prosessbåtar av design HFMV P Napier: s. 2 – via fmvas.no. 
  20. ^ «Referanser». heimli.com (norsk). Heimli Ship Design. Besøkt 3. april 2022. 
  21. ^ «Prosessbåter / Brønnbåter». heimli.com (norsk). Heimli Ship Design. Besøkt 3. april 2022. 
  22. ^ «MS HORDAFJELL P28-200». heimli.com (norsk). Heimli Ship Design. Besøkt 3. april 2022. 
  23. ^ «MS TAUPO P43-400». heimli.com (norsk). Heimli Ship Design. Besøkt 3. april 2022. 
  24. ^ «MS TAUPIRI P43-400 v.2». heimli.com (norsk). Heimli Ship Design. Besøkt 3. april 2022. 
  25. ^ Olsen, Stian (7. mars 2018). «Napier og FMV inngår nybyggingskontrakt». iLaks. Besøkt 5. april 2022. 
  26. ^ «Vi gratulerer MS «Taupiri»». Fiskeribladet. Bergen. 28. juni 2019. s. 10. 
  27. ^ «Me satsar på framtida» (PDF). Prosessbåtar av design HFMV P Napier: s. 8 – via fmvas.no. 
  28. ^ «Me satsar på framtida» (PDF). Prosessbåtar av design HFMV P Napier: s. 9 – via fmvas.no. 
  29. ^ «Portfolio - Amar Group». www.amargroup.no. Besøkt 3. april 2022. 
  30. ^ Berge, Aslak (27. januar 2019). «Døpte ny prosessbåt: – Jeg har stor tro på at dette er fremtidens måte å transportere laks fra merd til slakteri». iLaks. Besøkt 3. april 2022. 
  31. ^ a b «Sjøuhyre og New Zealand-by fra Fitjar Mekaniske». Norsk Fiskerinæring. 19. august 2019. Besøkt 16. april 2022. 
  32. ^ «Vår historie» (engelsk). Besøkt 16. april 2022. «grunnleggeren av Napier, Bernt Arne Eidesvik, hadde en helt spesiell kontakt med det sagnomsuste landet» 
  33. ^ «Kvalitet» (norsk). napier.no. Arkivert fra originalen 16. april 2022. Besøkt 16. april 2022. 
  34. ^ a b c d e f g h i j k l m n «Napier AS - Bømlo - Regnskap». proff.no. Besøkt 15. januar 2022. 
  35. ^ a b Nilsen, Geir Bjørn (3. januar 2005). «Brønnbåtene sliter, vil flagge ut». Fiskaren. Bergen. s. 10. 
  36. ^ a b «Brønnbåtene opp av bølgedalen». Fiskaren. Bergen. 13. august 2007. s. 28. 
  37. ^ a b «Utbytte ga minus i Napier». Fiskeribladet Fiskaren. Bergen. 31. oktober 2016. s. 9. 
  38. ^ Berge, Aslak (9. september 2019). «Kruttsterke marginer i brønnbåtrederiene». iLaks. Besøkt 3. november 2021. 
  39. ^ Berge, Aslak (2. oktober 2020). «Slik gikk det med brønnbåtkjempene i 2019». iLaks. Besøkt 3. november 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Napier_(rederi)&oldid=24208138»