Når lyset kommer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Når lyset kommer
Generell informasjon
SjangerRomantikk / Eventyr / Drama
Utgivelsesår1998
Prod.landTyskland / Nederland / Belgia / Norge
Lengde1 t. 51 min.
SpråkEngelsk / Norsk / Russisk
Bak kamera
RegiStijn Coninx
ProdusentPaul Voorthuysen
Sven Burgemeister

Bernd Burgemeister
Dirk Impens
Petter Borgli
Thomas Backström
Rudy Verzyck
(samprodusenter)

Dieter Graber
(line producer)

Johan van den Driessche
(produksjonsledelse)

Vera Jennes
(produksjonsledelse, studio)
ManusforfatterHeleen van der Laan
Jean van de Velde
Basert påHeleen van der Laans roman Waar blijft het licht
MusikkDirk Brossé
SjeffotografTheo Bierkens
KlippLudo Troch
Foran kamera
MedvirkendeFrancesca Vanthielen
Joachim Król
Annen informasjon
FilmformatEastmancolor
Prod.selskapTV 60 Filmproduktion GmbH
Added Films International B.V.
Favourite Films
Nordic Screen Production

I samarbeid med:
TROS TV
VTM
Canal +
Premiere31. oktober 1998 (Tyskland)7. januar 2000 (Norge)
Eksterne lenker

Når lyset kommer er en tysk-nederlandsk-belgisk-norsk romantisk eventyr-drama fra 1998 regissert av Stijn Coninx. Hovedrollene spilles av Francesca Vanthielen, Joachim Król og Rick Engelkes. Flere norske skuespillere medvirker i biroller.

Det er en kjærlighetshistorie lagt til nordlige Skandinavia.[1][2] Filmens tema er isolasjon, tvunget sameksistens og det å bygge opp et forhold mellom to helt forskjellige mennesker under ekstremt harde levekår.

When the Light Comes ble spilt inn på 35 mm-film på location i Spitsbergen og på Island.[3] Schiphol lufthavn framtrer også i filmen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Unge Ellen bestemmer seg for å ta en båtreise til Svalbard. Hun ender opp med å tilbringe vinteren i ei hytte ved en fjord omgitt av isbreer. Ellen deler hytta med en norsk pelsjeger med navn Lars, mens hun forøker å tilpasse seg det farefulle klimaet og møte trusler slik som å slåss med isbjørner.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Filmen er basert på selvbiografien til den da 19-årige studenten Heleen van der Laan fra Amsterdam som tilbrakte en vinter i Svalbard og bodde sammen med en pelsjeger. Hun skrev filmmanuset sammen med Jean van de Velde. Regissør Coninx beskrev filmen slik:

«En liten historie i en storslagen setting. […] Vi kunne ha tilnærmet oss [stoffet] på forskjellige måter. Som en drøm for eksempel eller som et veddemål. Mange mennesker vil ikke forstå denne jenta. Ved å velge denne eventyrlige formen og rollefigurene, vekk fra samfunnets mas og stress, og tvinge dem til å se på hverandre på en annerledes og klarere måte. Deretter utøver naturen og spesielt lyset der i Arktis, som er borte i månedsvis, en sterk innflytelse på mannen og kvinnen. Å få fram disse sammenhengene i historien og å bestrebe seg på å få publikum til å betrakte [dem] på en spesiell måte, gjør denne filmen vanskelig, mye vanskeligere enn [filmen] Daens.»[3]

Han beskrev sjefsfotografen Theo Bierkens som en «utrolig magiker».[3]

Filmen ble vist på den internasjonale filmfestivalen i Mar del Plata i Argentina. Den vant flere priser i Belgia og flere internasjonale priser. Under filmfestspillene i Biberach an der Riss vant filmen den internasjonale juryens pris og prisen for best produksjon. Francesca Vanthielen vant juryprisen under filmfestivalen i Genève.

Rolleliste[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Henk Ten Berge i avisa De Telegraaf beskrev filmen som «Én av de merkeligste filmene som noensinne har blitt produsert av en nederlender» og et «bissart eventyr», men roste fotograferingen.[3]

De Filmkrant uttalte på nederlandsk at forholdet mellom Ellen og den norske pelsjegeren «ikke var spennende» og beskrev Lars som en «ganske klønete eksentriker som knapt syntes å kunne si et ord på engelsk», men mente at rollefiguren ble «rørende spilt» av den tyske skuespilleren Joachim Król.[4] De Filmkrant trodde også at scenen med isbjørnen, selv om den var spennende, avledet seerens oppmerksomhet fra utviklingen av deres forhold, men roset Theo Bierkens' fotografering og beskrev den som «virkelig overveldigende».[4]

Positif kalte filmen en «økologisk robinsonade».[5]

Marceau Verhaeghe i Cinergie roset finessen og intelligensen til manusforfatteren Jean van De Veldes og på liknende vis talentet til Coninx, som han på fransk beskrev som en «enestående filmmaker» som «gir oss en elskverdig film, som også drar nytte av anekdotiske aspekter... for ytterligere å berike historien. En historie med spenninger, prøvelser, men også ømhet. Kort sagt, en virkelig god filmhistorie».[6] Soundtracket til den flamske filmkomponisten Dirk Brossé har blitt framholdt som én av hans beste arbeider.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mosley, Philip (2001). Split Screen: Belgian Cinema and Cultural Identity (engelsk). SUNY Press. s. 177. ISBN 978-0-7546-0878-3. 
  2. ^ Filippo H.; Pelzers E. (2007). Noord-Scandinavie, Lapland, Noordkaap, Lofoten, Spitsbergen (nederlandsk). Uitgeverij Elmar. s. 412. ISBN 978-90-389-1745-0. 
  3. ^ a b c d «'When the light comes': klein verhaal in groots decor» (nederlandsk). De Telegraaf. Besøkt 17. juni 2016. 
  4. ^ a b «When the Light Comes» (nederlandsk). De Filmkrant. Besøkt 17. juni 2016. 
  5. ^ Positif (fransk). Positif. 2007. s. 76. ISBN 978-90-389-1745-0. 
  6. ^ «Licht de Stijn Coninx» (fransk). Cinergie. 1. februar 1999. Besøkt 17. juni 2016. 
  7. ^ «Dirk Brossé» (engelsk). Air Edel. Besøkt 17. juni 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]