Hopp til innhold

München-massakren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
München-massakren
StedMünchen
MålIsraels OL-delegasjon
Dato5.–6. september 1972
TidssoneUTC+01:00
Angrepsmetodegisseltaking og massedrap
VåpenAK-47
Antall døde17 inkl. gjerningsmenn:
6 israelske trenere
5 israelske atleter
1 vesttysk politimann
5 terrorister
Antall gjerningspersoner8
Gjerningsperson(er)Svart september
MotivIsrael-Palestina-konflikten
Kart
München-massakren
48°10′47″N 11°32′57″Ø

München-massakren var en fatal gisselsituasjon og massakre som fant sted under De olympiske sommerlekene i München i 1972. Aksjonen ble utført av medlemmer fra den paramilitære gruppen Sort September og var rettet mot israelske idrettsutøvere som skulle delta i lekene. Målet til gisseltakerne var å presse Israel til å frigi palestinske geriljasoldater som satt i israelsk fangenskap. Alle gislene og fem av gisseltakere ble drept da tysk politi iverksatte en frigivelsesaksjon.

Svart September kalte aksjonen for «operasjon Iqrit og Biram»,[1] etter to kristne landsbyer i det nordlige Palestina hvis befolkning ble drevet på flukt av den israelske gruppen Haganah i 1948. Landsbyene ble ødelagt i 1951.

Den 5. september 1972 klarte åtte palestinere fra Sort September å ta seg inn i OL-byen. To israelske idrettsutøvere ble drept under selve gisseltakingen og ytterligere ni ble tatt til fange. Gisseltakerne krevde at over 200 geriljasoldater som satt i israelske fengsler, skulle slippes løs.

Bill Bowerman var amerikanske trener og stiftet to år senere Nike.

Shaul Ladany flyktet og fikk varslet Bill Bowerman i den amerikanske leiren. Bowerman varslet politiet og det amerikanske konsulatet om hendelsen. Ladany, som konkurrerte i kappgang, var den første som varslet om hendelsen. Gisseltakerne så at Ladany flyktet og konkluderte med at de var for sent ute til å ta gisler i leilighet nr 2 som planlagt.[2][3] Bowerman informerte konsulatet om at det var jødiske utøvere på det amerikanske laget (blant andre Bill Schmidt og Mark Spitz) og ba om ekstra sikkerhet, etter kort tid ble marineinfanterister utplassert ved den amerikanske leiren. Lederne i IOC var opprørt over at Bowerman hadde sørget for amerikanske militært nærvær i leiren og kalte ham inn til et møte samme dag. Bowerman møtte opp sammen med Jesse Owens og Bowerman avfeide kritikken.[4]

Bygningen hvor de israelske gislene ble holdt er nesten uforandret i dag. Vinduet til leilighet nummer 1 kan sees helt til venstre, under balkongen.

På flyplassen i München gikk tysk politi til aksjon mot gisseltakerne og alle gislene, samt fem gisseltakere, ble drept. En tysk politimann ble også drept i aksjonen.[5]

Senere klarte tyske myndigheter å fange tre overlevende kidnappere. Denne begrensede suksessen ble overskygget av kapringen av et Lufthansa-jetfly to måneder senere. Kaprerne krevde at de tre fengslede palestinerne skulle løslates, og dette ble gjort.

Bare to dager etter hendelsen gikk store israelske flystyrker til angrep på landsbyer i Syria og Libanon. Angrepene var de kraftigste som det israelske flyvåpen hadde gjennomført på to år og var rettet mot det som israelerne mente var tilholdssted for palestinske geriljasoldater. Landsbyene ble bombet og beskutt med raketter. Angrepet ble ansett som en hevnaksjon for hendelsen i München.[6]

Kort etter hendelsen ble antiterrorenheten GSG9 opprettet, for bedre å kunne håndtere gisselsituasjoner i fremtiden.

Den hemmelige Operasjon Guds Vrede ble iverksatt mot personene som sto bak München. Som hevn drepte israelske agenter 11 sentrale personer i PLO, og som den siste aksjonen under «Guds Vrede» ble den marokkanskfødte kelneren Ahmed Bouchikhi drept på Lillehammer i Norge. Bouchikhi ble forvekslet med Ali Hassan Salameh som var en av det antatte hovedmennene bak München-massakren (se Lillehammer-saken).[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ KMMSAM - The Munich Massacre (5.9.2013)
  2. ^ Hunt, J. (2018). University of Nike: How corporate cash bought American higher education. Melville House.
  3. ^ Reeve, S. (2011). One day in September: the full story of the 1972 Munich Olympics massacre and the Israeli revenge operation" Wrath of God". Simon & Schuster.
  4. ^ Vargo, Marc E. (2014). The Mossad: Six Landmark Missions of the Israeli Intelligence Agency, 1960-1990. McFarland. 
  5. ^ Aftenposten morgen - 30.10.1972, side 6
  6. ^ Aftenposten morgen - 9.9.1972 forsiden
  7. ^ Dobson, Christopher (1977). Carlos-komplekset : internasjonal terrorisme i 1970-årene. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203090141. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]