Mødrehjem

Mødrehjem, også kalt fødehjem, er en fellesbetegnelse for ulike typer botilbud der gravide og mødre med nyfødte barn gis opphold. De første «hjemmene for ugifte mødre» skal ha blitt opprettet av Frelsesarmeen i 1886.^[1] I flere land er det egne sykehus for fødende, på engelsk kalt maternity hospitals.

Mødrehjem i Norge

De første hjemmene ble etablert i Norge i siste halvdel av 1800-tallet som tilfluktsinstitusjoner for enslige mødre i tiden før og etter nedkomsten. Mødrehjem er i Norge definert som et hjelpetiltak etter lov om barneverntjenester.^[2] Et opphold ved et mødrehjem vil som regel være i regi av barnevernet. Formålet med et opphold ved et mødrehjem er å bistå foreldre til å bli i stand til å ivareta den daglige omsorgen for barna sine selv.

De fleste mødrehjem i dag er organisert slik at hele familien kan flytte inn, det vil si mor, far, barnet og eventuelt eldre søsken. Også at enslige mødre og fedre kan ha opphold ved mødrehjem sammen med barna sine. I løpet av de siste årene har vel de fleste mødrehjem skiftet navn til familiesenter.

Selv om driften ved mødrehjemmene er underlagt barnevernet, er mange familiesentre i privat eie, drevet av private stiftelser og eller organisasjoner, eksempelvis Rachel Grepp Heimen Familiesenter og Sebbelows Stiftelse i Oslo, sistnevnte er Norges eldste mødrehjem og er fortsatt i drift.

Vøienvolden Fødehjem på Sagene i Oslo på 1920-tallet. Det åpnet i 1920 som byens andre kommunale mødrehjem etter hjemmet ved Kroghstøtten som kom i drift i 1917.
Foto: Narve Skarpmoen/Fra Nasjonalbibliotekets bildearkiv
Høsten 1941 åpnet de tyske okkupasjonsmyndighetene i Norge under andre verdenskrig mødrehjem i Hurdal Verk som det første Lebensborn-hjemmet utenfor Tyskland.
Foto: Riksarkivet