Myklebustskipet
Myklebustskipet er restene av et brent vikingskip som ble funnet i en gravhaug på gården Myklebust i Nordfjordeid, hvor bare naglene var intakte. Ut fra antall nagler antar man at skipet var minst 25 meter langt, og dermed kanskje det største vikingskipet det er funnet spor av hittil i Norge. Det ble funnet klinksømmer, ulike beslag, mastering og en mengde skjoldbuler i gravhaugen, som ble utgravd i 1874 av arkeologen Anders Lorange.[1]
Myklebusthaugene[rediger | rediger kilde]
Den største av de fem gravhaugene på Myklebust i Nordfjordeid er Rundehogjen, som ligger på strandflaten mot Eidsgata og fjorden. Den er godt synlig fra riksveien og ble utgravd i 1874 av Anders Lorange, som fant restene etter et stort skip. Gravhaugen har et tverrmål på 30 meter og er 4 meter høy. Ved foten av haugen var det spor etter en 4 meter bred og 1 meter dyp grøft, slik tilfellet også er for flere av gravhaugene ved Borre. Haugen ble opprinnelig anlagt på strandflaten som lå her i vikingtiden.[2]
Lorange fant store mengder båtnagler, skjoldbuler, ødelagte våpen og et stort, emaljert bronsekar som inneholdt brente beinrester fra en mannsperson på anslagsvis 30-35 år. Bronsekaret er av irsk opprinnelse, prydet med tre emaljerte mannsfigurer. En av disse er blitt kjent som «Myklebustmannen». Bronsekaret har opprinnelig tilhørt en kirke eller et kloster og er et av de best bevarte eksemplarer av irsk emaljekunst fra perioden. Trolig er karet plyndringsgods fra en vikingferd til Irland. Det ble også funnet store mengder dyrebein i graven, men disse ble ikke tatt vare på.
Gravfeltet ved garden Myklebust er fra jernalderen, fra perioden 600-1000, da Nordfjordeid var et maktsenter i Nordfjord. Bare fem større hauger er tilbake, langt flere har gått tapt. En av haugene som ble fjernet rundt 1875, inneholdt minst to sverd, to økser og et spyd.
Arkeologen Haakon Shetelig avdekket i 1902-03 to kvinnegraver og fire mannsgraver i gravhaugen Skjoratippen, som opprinnelig var 32 meter i tverrmål og 3,8 meter høy. Denne gravhaugen hadde blitt benyttet som grav for velstående personer i cirka 200 år. Om lag 50 meter øst for Skjoratippen lå en 27 meter lang gravhaug som ble fjernet uten at den ble grundigere undersøkt. Der ble det funnet kull og klinknagler etter en båt eller et skip, muligens fra vikingtiden.[3]
Skipet[rediger | rediger kilde]
Trerester fra Myklebustskipet ble ikke funnet, men derimot et kullag med omtrent 30 meters tverrmål. I kullaget i Rundehogjen ble det funnet 44 skjoldbuler, noe som indikerer at skipet kan ha hatt inntil 22 skjold på hver side, altså 22 sesser. Skipet var trolig av Osebergtypen, og bygget på 800-tallet.
Det er blitt antydet at mannen som er gravlagt i skipet er kong Audbjørn av Fjordane. Han skal ha blitt drept i slaget ved Solskjel i år 870, en datering som passer med dateringen av funnene i graven.
Funnene av de bedre bevarte skipene Gokstadskipet (funnet i 1880) og Osebergskipet (funnet i 1904), førte til at funnet av det dårlig bevarte Myklebustskipet ble overskygget og delvis glemt, og gravhaugen ble ikke fullstendig utgravd. Restene av funnet er i dag i Bergen Museum.
En kopi av skipet[rediger | rediger kilde]
En tilnærmet kopi av skipet ble sjøsatt i Nordfjordeid i april 2019, [4] og er i dag hovedattraksjonen i kunnskapssenteret Sagastad. [5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ kulturminnesoek.no
- ^ Ole Andreas Øverland: Illustreret Norges historie. 1885)
- ^ Myklebusttunet i Kulturminnesoek.n
- ^ https://www.nrk.no/sognogfjordane/her-sjoset-dei-rekonstruksjonen-av-landets-storste-vikingskip-1.14528617
- ^ Reksnes, Asgeir Heimdal (10. mai 2019). «No opnar dei dørene – slik er nye Sagastad». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 24. mai 2019.