Myklebustskipet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Myklebustskipet er restene av et brent vikingskip som ble funnet i en gravhaug på gården Myklebust i Nordfjordeid. Bare naglene er intakte, men ut fra antallet kan skipet ha vært minst 25 meter langt, kanskje det største vikingskipet som det er funnet spor av hittil i Norge. Det ble funnet klinksømmer, ulike beslag, mastering og en mengde skjoldbuler i gravhaugen, som ble utgravd i 1874 av arkeologen Anders Lorange.

Myklebusthaugene[rediger | rediger kilde]

Bronsekar med tolv-tretten fastrustne skjoldbuler funnet i Myklebustskipet fra Nordfjordeid.

Den største av de fem haugene på Myklebust i Nordfjordeid er Rundehogjen, som ligger på strandflaten mot Eidsgata og fjorden. Den er godt synlig fra riksveien og ble utgravd i 1874 av Anders Lund Lorange som fant restene etter en stor branngrav. I branngraven var det rester av et stort skip som var brent og overdekket med en gravhaug på 30 meter i tverrmål og 4 meter høy. Rundt haugens fot var det spor etter en 4 meter bred og 1 meter dypt grøft, slik som også er tilfelle for flere av gravhaugene ved på Borre. Haugen ble opprinnelig anlagt på strandflaten som gikk her i vikingtiden.

Lorange fant store mengder båtnagler, skjoldbuler, våpen som hadde blitt ødelagt og et stort emaljert bronsekar som inneholdt brente beinrester av en mannsperson på anslagsvis 30-35 år. Bronsekaret er av irsk opprinnelse, prydet med tre emaljerte mannsfigurer. En av disse er blitt kjent som «Myklebustmannen». Bronsekaret har opprinnelig tilhørt en kirke eller kloster og er et av de aller fineste eksempler som er bevart av irsk emaljekunst fra perioden. Trolig er karet plyndringsgods fra en vikingferd til Irland. Det ble også funnet store mengder dyrebein i graven, men disse ble ikke samlet inn.

Gravfeltet ved garden Myklebust er fra jernalderen, fra perioden 600-1000 der maktsenteret i Nordfjord var plassert på Nordfjordeid. Bare fem større hauger er tilbake, langt flere har gått tapt. En av de som var fjernet rundt 1875, inneholdt minst to sverd, to økser og et spyd.

Arkeologen Haakon Shetelig avdekket i 1902-03 to kvinnegraver og fire mannsgraver i gravhaugen Skjoratippen, som opprinnelig var 32 meter i tverrmål og 3,8 meter høy. Denne gravhaugen var blitt benyttet i om lag 200 år til minst seks rike begravelser. Om lag 50 meter øst for Skjoratippen lå en gravhaug som var 27 meter lang, som ble fjernet uten at den ble undersøkt, det ble funnet kull og klinknagler etter en båt eller et skip, muligens fra vikingtiden.

Skipet[rediger | rediger kilde]

Trerester fra Myklebustskipet ble ikke funnet, men under utgravningene ble det funnet et kullag med omtrent 30 meters tverrmål. I kullaget i Rundehogjen ble det funnet 44 skjoldbuler. Dette indikerer at skipet kan ha hatt inntil 22 skjold på hver side, altså 22 sesser. Skipet var trolig av Osebergtypen, og bygget på 800-tallet.

Det er blitt antydet at mannen som er gravlagt i skipet er kong Audbjørn av Fjordane, som skal ha blitt drept i slaget ved Solskjel i år 870, en datering som kan passe med dateringen av gjenstandsmaterialet i graven.

De bedre bevarte Gokstadskipet (funnet 1880) og Osebergskipet (funnet 1904) førte til at Myklebust-funnet ble overskygget og dels glemt fordi det var så dårlig bevart. Gravhaugen ble ikke totalgravd. Restene av funnet er i dag i Bergen Museum.

En kopi av skipet[rediger | rediger kilde]

En tilnærmet kopi av skipet ble sjøsatt i Nordfjordeid i april 2019.[1] Skipet er utstilt på kunnskapssenteret Sagastad som hovedattraksjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]