Muskedunder
En muskedunder er en kort muskett med et konisk eller traktformet løp. Muskedunderen var som oftest ladet med flere prosjektiler.
Selve navnet er en blanding av muskett og det nederlandske «donderbus» som betyr tordenpipe. Den vide åpningen tjente to funksjoner: Muskedunderen var lettere (og derved raskere) å lade, og når den ble ladet med flere prosjektiler gav løpet en viss spredning. Det finnes eksempler med hjullås, men de aller fleste ble designet for flintlås. Med utviklingen av perkusjonslås på begynnelsen av 1800-tallet ble det mulig å lage repetervåpen, og muskedunderen mistet sin betydning.
Det finnes to grunnleggende løpstyper for muskedundere. Våpen fra 16- og 1700 tallet hadde ofte en lang sylindrisk del av løpet og var bare utvidet nære munningen. Disse var først og fremst ment for å skulle kunne lades raskt, og den sylindriske delen av løpet sørget for at det bare ble minimal spredning ved bruk av flere prosjektiler. Senere muskedundere fra midten av 1700-tallet og fremover, særlig dem produsert i England hadde en konisk fasong på hele løpet, og gav reell spredning av prosjektilene. De fleste muskedunderløp ble støpt i messing eller bronse slik som samtidens kanoner, men det fantes også muskedundere med løp av jern.[1]
Muskedunderen ble taktisk brukt slik man ville bruke en maskinpistol eller avsaget hagle i dag. Den var et vanlig alternativ til karabin for ryttersoldater og mannskaper på krigsskip, og var favoritt blant landeveisrøvere og vognkusker som skulle beskytte seg mot dem. Norske skisoldater på 16- og 1700-tallet ble i noen tilfeller utstyrt med muskedunder i stedet for muskett.
Muskedunder må ikke forveksles med musketoon, en kortløpet muskett til bruk for ryttere og jegersoldater på 17- og begynnelsen av 1800-tallet
Onkel Skrue i Donald Duck bruker ofte en muskedunder for å forsvare pengebingen sin.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Blair, C. (1983): Pollard's History of Firearms. MacMillan Publishing Company, New York, ISBN 0025976303, side 150-151