Musikkfesten i Bergen

Norske komponister fotografert under musikkfesten i Bergen i 1898. I midten Edvard og Nina Grieg

Foto: K. Nyblin

Musikkfesten i Bergen var en norsk musikkfest som ble avholdt fra 26. juni til 3. juli 1898.

Bakgrunn

I mange europeiske byer ble det avholdt musikkfester på 1800-tallet. Den første nordiske musikkfesten ble avholdt i København i 1888. Den andre nordiske musikkfesten ble avholdt i Stockholm i juni 1897.

Ifølge Aimar Grønvold var det Johan Bøgh som fikk ideen til å holde en norsk musikkfest samtidig med den store landsutstillingen i Bergen i 1898. Men det var Edvard Grieg som kom til å lede planleggingen. Han planla å invitere det nederlandske Concertgebouw-orkesteret til Bergen i forbindelse med festen. Da det kom melding fra Amsterdam om at Grieg hadde engasjert dette orkesteret, oppsto det en lang pressefeide om valget av orkester. Komiteen for musikkfesten hadde egentlig villet bruke norske musikere. Grieg kom særlig opp i uenigheter med komponisten Johannes Haarklou. Men da Grieg satte sin stilling inn på valget, fikk han det som han ville.

Musikkfesten

Edvard Grieg og Concertgebouw-orkesteret ved Solstrand hotell utenfor Bergen i 1898

Musikkfestens konserter fant sted i en provisorisk sal på Nygårdshøyden.

Grieg dirigerte selv sin klaverkonsert op. 16 med Agathe Backer Grøndahl som solist (29. og 30. juni), samt operafragmentet Olaf Trygvason (op. 50, 1. og 2. juli) med Thorvald Lammers og andre. Erika Nissen spilte Christian Sindings klaverkonsert, og Agatha Backer Grøndahl sin egen klaversuite I Blaafjellet. Johan Svendsen oppførte sin 1. symfoni. Videre ble oppført Johan Selmers «Tyrkerne gaar mod Athen», Christian Sindings klaverkonsert, Iver Holters orkestersuite «Götz von Berlichingen», Johan Halvorsens «Vasantasena», Gerhard Schjelderups orkerstersuite «En hellig aften» og Ole Olsens symfoniske dikt «Asgaardsreien».

Det ble oppført mindre verker av Edmund Neupert, Thomas Tellefsen, Halfdan Kjerulf, Rikard Nordraak, Eyvind Alnæs, Johan Backer Lunde, Per Winge, Otto Winter-Hjelm og Christian Cappelen. De fleste komponistene dirigerte sine egne verker, mens korene ble dirigert av Ingolf Schjøtt.

I ettertid ble musikkfesten ansett som en suksess og en begivenhet i norsk musikkhistorie. Den kan anses som en tidlig forløper for de senere Festspillene i Bergen.

Litteratur

• Aimar Grønvold: «Musikfesten i Bergen», i Samtiden. 1898-99 Vol. 9-10. Aschehoug. 1898.