Mur (elv)
| Mur | |||
|---|---|---|---|
| Mura | |||
 Mur i Graz | |||
| Land |  Østerrike Slovenia Ungarn Kroatia | ||
| Lengde | 463,7 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 13 824 km² | ||
| Middelvannføring | 166 m³/s | ||
| Start | Hohe Tauern i Alpene | ||
| – Høyde | 1 898 moh. | ||
– Koord.  | 47°07′48″N 13°20′49″Ø | ||
| Munning | Samløp med Drava nær Legrad i Kroatia | ||
| – Høyde | 130 moh. | ||
– Koord.  | 46°17′54″N 16°53′09″Ø | ||
| Sideelver | |||
| – Høyre | Kainach, Sulm, Ščavnica, Trnava | ||
| – Venstre | Südliche Taurach, Liesing, Mürz, Stiefing, Ledava | ||
| Vassdrag | Donau | ||
| – Progresjon | Drava → Donau → Svartehavet | ||
   Mur (Alpene) | |||
 Mur 46°17′54″N 16°53′09″Ø | |||
Mur (tysk) eller Mura (slovensk, kroatisk og ungarsk; prekmurisk Müra eller Möra) er en elv i Sentral-Europa, og en sideelv til Drava, som igjen renner ut i Donau. Den har sin kilde i den østerrikske nasjonalparken Hohe Tauern, 1898 m over havet, og har en total lengde på ca. 464 km, der 326 km er i Østerrike, 95 km i Slovenia, og resten utgjør grensen mellom Ungarn og Kroatia.
Den største byen ved elven er Graz i Østerrike, hvorfra elven flyter sydover mot Slovenia, hvor den dreier østover og utgjør grensen mellom de to land til den passerer Bad Radkersburg på østerriksk side (nord) og Gorna Radkona på slovensk side (syd). Herfra flyter elven sydøstover til Kroatia hvor den utgjør grensen mellom de to land til trerikspunktet med Ungarn ved Muraszemenye. Herfra til samløpet med Drava ved Legrad danner den grensen mellom Ungarn (nord/øst) og Kroatia (syd/vest).
Mur har gitt navn til et område i Slovenia kalt Prekmurje («Trans-Mur-land») og ett område i Kroatia benevnt Međimurje («mellom-Mur-land»). I dette området kan en ennå benytte kabelferge som transportmiddel.
I vestlige (eller øvre) deler av Medjimurje flommer Mur relativt ofte over og renner sakte mot nord, til venstre for seg selv. Her finner man de største skogene langs elven, Murščak, som ligger mellom Domašinec og Donji Hrašćan, (hrast er eik på kroatisk).
Siden 300-tallet har det vært flytende møller drevet av strømmen i elven. Den eldgamle teknologien ble senere tatt opp av slaverne og siden av ungarerne. På 1920- og 1930-tallet var mange av disse møllene fremdeles i drift langs elva, og minst en gammel mølle – Babičev mlin nær Veržej i Slovenia – er fortsatt i drift i dag.
Elven munner ut nær i Drava nær Legrad i Koprivnica-Križevci i Kroatia.
Mur er kjent for å inneholde små mengder gull, men ikke nok til at det kan utnyttes i dag. I eldre dager ble det derimot lett mye etter gull i elva, og organisert leting etter gull startet i 1772.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Schilcher, Landesentwicklung-Land Steiermark, Christine. «Digitaler Atlas der Steiermark». www.landesentwicklung.steiermark.at (tysk). Besøkt 25. april 2020.
