Munsterbilzen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Munsterbilzen
Munsterbilzen - Onze-Lieve-Vrouw Tenhemelopnemingskerk.jpg
LandBelgia Belgia

Munsterbilzen
50°53′16″N 5°31′34″E

Munsterbilzen er et sted og en tidligere kommune i Belgia. Det befinner seg i den sørlige delen av Haspengouw i provinsen Limburg. Munsterbilzen ble slått sammen med byen Bilzen til kommunen Bilzen i 1977.

Stedet Munsterbilzen ble oppkalt etter stedets abbedi som ble stiftet i merovingernes tid. Abbediet er det eldste i området som kalles de «Dietse Nederlandene». De to følgende, Susteren og Aldeneik ble ikke grunnlagt før i begynnelsen av det 8. århundre. Ifølge legenden ble nonneabbediet i Belisia (Bilzen) stiftet rundt år 670 av St. Landrada, kanskje under ledelse av St. Lambertus, biskop av Maastricht mellom 669 og 709. Da Landrada grunnla abbediet avsto hun alle sine verdslige eiendeler til dette.

Landsbyen oppstår[rediger | rediger kilde]

Landsbyen som vokste opp rundt abbediet ble kalt Belisia Monasterii (Munsterbilzen), dette i motsetning til Beukenbilzen og Eikenbilzen, som nå er byen Bilzen, og den tidligere kommunen Eigenbilzen. I 881 ødela vikingene abbediet sammen med kirkene i Tongeren, Liège, Maastricht og Sint-Truiden. Ida av Verdun (Boulogne), som var mor til blant annet hertug Godtfred av Bouillon og Baudouin, den første kongen av Jerusalem, ble oppdratt av Munsterbilzens abbedisse. Som takk for dette ga Ida abbedissen landeiendommer i Bilzen, Riemst, Waltwilder, Martenslinde, Gellik, Eigenbilzen og Rijkhoven i 1096.

Abbediets storhetstid[rediger | rediger kilde]

I tidens løp utviklet abbediet seg, og i det 12. århundre var det et meget elitært kloster for damer av adel. Abbediet gikk da for å være et kapittel av kvinnelige kanniker med en autoritær prinsesse-abbedisse som regent. Hun hadde rett til å motta tiende og utnevne pastorer i Munsterbilzen og dessuten i sognene som tilhørte landeiendommene abbedissen hadde fått i eie av Ida av Verdun. Bortsett fra disse kirkelige rettighetene hadde hun også borgerlige og juridiske rettigheter. Hun var ikke bare «frue til Munsterbilzen», men hadde også rettighetene til landsbyene Wellen, Haccourt, Hallembaye og Kleine-Spouwen. Hun var videre prinsesse av det hellige romerske rike av den tyske nasjon og var etter egen mening eneherskerinne over disse domenene, og ansatte selv dommere og skrivere. De verdslige lovene var her de samme som i grevskapet Loon. I begynnelsen av det 14. århundre hadde klosteret en uenighet med greven av Loon i forbindelse med tienden fra kirkene i Riemst, Gellik, Assche og Genk. Det endte med at greven av Loon fikk tilkjent retten til å motta tiende fra Genk og Riemst. Fra det 17. århundre var dette herredømmet et tvistepunkt mellom Sankt-Lambertuskapittelet i Fyrstbispedømmet Liège og fyrstbiskopen og abbedissen, og etter mange prosesser erkjente hun i 1773 fyrstbiskopens suverenitet. Under den franske revolusjon ble abbediets eiendommer solgt, og kapittelet oppløst.

Nye arkeologiske funn[rediger | rediger kilde]

Under veiarbeider på N730 i juni 2006 ble et ti-talls mer enn tusen år gamle, sjeldne trestamme-graver funnet rundt Munsterbilzens kirke. Funnet av de uthulte trestammene med menneskelige levninger er unikt i Flandern.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 50°53′16″N 5°31′34″Ø