Muggruven

Muggruven var en av hovedgruvene til Røros Kobberverk for utvinning av kobbermalm og svovelkis. Gruven er beliggende lengst nord av gruvene i det såkalte Nordgruvefeltet 5,5 km rett nord for Kongens gruve og 17 km nord-nordøst for Røros. Den ligger i østskråningen av Muggholskampan akkurat innenfor Holtålen kommune. Muggruven ble drevet i årene 1769-1919 og var etter Storwartz og Kongens gruver den tredje viktigste for Kobberverket.

Forekomsten som ble til Muggruven ble funnet av skjerperen Ellen E. Rønningen i 1770, muligens noe tidligere av Peder I. Borren. Driften startet umiddelbart og gruven var med unntak av noen få måneder i 1893 og 1914 i kontinuerlig drift frem til nedleggelsen i slutten av 1919, da driften ved hele Kobberverket stanset på grunn av prisfall på kobber.

En stoll ble inndrevet 1778-80 til malmen fra dalsiden for å forenkle driften. Malmen ble til å begynne med transportert til Dragås smeltehytte, fra 1834 til Eidet hytte. Unntaksvis gikk noen lass til smeltehytta på Røros. Etter at Rørosbanen ble åpnet i 1877, ble malmen lastet opp ved Tyvold stasjon og sendt til Røros for smelting. Da gruven ble elektrifisert, ble det i 1899 anlagt en taubane fra gruven og ned til Tyvold. Dette var landets første elektriske taubane. Hestene i gruven ble også erstattet med elektrisk lokomotiv, som igjen i 1904 ble erstattet av en bane med kabeltrekk.

I 1933 ble lensing av gruven diskutert, men verket fant at risikoen for tap var for stor. Taubanen ble revet først i 1941 og deler ble tatt i bruk på taubanen mellom Olavsgruva og flotasjonsverket på Storwartz. I dag er de fleste bygninger og maskineri revet, men smien er restaurert og åpen for publikum. Selve stollmunningen er sikret med en mur, mens faringen utenfor er dels nedrast. Hjulsjakten er sikret med rist, slik at en kan se deler av det store vasshjulet.

Malmen hadde sin lengdeakse i SØ-NV retning og hadde et fall på 5-6 grader mot NV i de første ca. 850 m før den flatet ut og fikk et fall på 0.5-1 grader mot SØ til de innerste deler ca. 1510 m fra munningen. Malmlinjalen hadde en bredde mellom 120 og 150 m i de ytre 800 m for så å smalne til ca. 60 m innerst i gruva. Totalt malmareal var ca. 180.000m² og mektigheten på malmsonen varierte fra 0.1 til 1.5 m, gjennomsnittlig 0.2-0.4 m. Totalt ble det tatt ut ca. 600.000 tonn fjell som gav ca. 400.000 tonn malm med en kobbergehalt på ca. 5 %, hvilket ble til ca. 17.800 tonn metallisk kobber. Malmen som ble drevet var dominert av magnetkis med varierende mengde kobberkis. Typisk for malmen er hyppige fragmenter av skifer og kvarts, hvilket er typisk for malmen i Fjellsjø og Rødalen gruver.

Det ble senere gjort undersøkelser i området hvor den gamle forekomsten ble påvist i en lengde på ca. 2400 m og en parallellsone, kalt Nye Mugg med en lengde på 3500 m ble påvist. Selve Muggmalmen kan således fremdeles følges i nesten en km videre mot NV og målingene viser også at malmen fortsetter med en stigning på noen få grader.

Malmdatabasen, NGU

• Muggruven: NGU-ID 1644-003.
• Elementer: Kis, Cu, Zn
• Produksjon: 600.000 tonn

Kilder

• Malmdatabasen, NGU
• Verdensarven Røros – Røros kobberverk
• Gunnar Brun Nissen, Røros Kobberverk 1644-1974, ISBN 82-7175-008-9