Mudéjar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Teruel: Et av tårnene i byen

Mudéjar er betegnelsen på de muslimene som valgte å bli igjen på den Iberiske halvøya etter den kristne gjenerobringen, la Reconquista, og som ikke gikk over til kristendommen. Disse var til dels etterkommere etter arabiske og berberiske innvandrere fra Nord-Afrika, til dels etterkommere etter kristne som hadde gått over til islam under den mauriske perioden i spansk historie.

Navnet er også en betegnelse på en arabisk eller maurisk inspirert arkitektur som blomstret i Spania, spesielt i regionene Aragon og Castilla mellom 1100- og 1500-tallet. Denne stilarten fikk navnet mudéjar av José Amador de los Ríos i 1859

Navnet mudéjar er en spansk forvanskning av det arabiske ordet mudajjan مدجن, som betyr de som underkaster seg, og det henspilles både til å underkaste seg islam og det verdslige, kristne styret.

Etter Granadas fall i januar 1492 beholdt mudéjarene sin status en periode. Imidlertid ble de tvunget til å gå over til kristendommen ved midten av 1500-tallet. De ble fra da av kjent som moriscos. I 1610 ble de som ikke hadde godtatt kristendommen kastet ut av Spania. Mudéjar-stilen finnes igjen i arktiektur, musikk, kunst og håndverk i Spania og Portugal.

Mudéjar-arkitektur[rediger | rediger kilde]

Sekulære og religiøse byggverk i romansk stil, gotikk og renessanse ble oppført med dekorative elementer inspirert av islamsk kunst, noe som skapte originale og slående resultater. Innflytelsen fra islamsk kunst varte ved fram til begynnelsen av 1600-tallet.

Dukkegården i festningen Alcázar i Sevilla

Karakteristikker[rediger | rediger kilde]

Stilen oppsto på 1100-tallet i et miljø hvor kristne, jøder og muslimer levde side om side i de kristne kongerikene i Spania. Det foretrukne byggematerialet var murstein. Arkitekturen er ikke preget av konstruksjonsmessige nyvinninger, slik som f.eks. den gotiske stilen, men er en nytolkning av de europeiske stilartene gjennom muslimsk innflytelse. Siden islam forbyr avbildning av levende vesener, er islamsk kunst preget av geometriske former. Disse ble gjenskapt på kristne byggverk ved å bruke enkle, ofte billige materialer som tre, murstein, gips, keramikkfliser og ormental bruk av metaller.

For å smykke ut flater som gulv og vegger utviklet mudéjar-stilen komplisert bruk av keramiske fliser. Bruken av keramiske fliser fortsatte også etter at muslimene ikke lenger utførte arbeidet.

Romansk stil og mudéjar[rediger | rediger kilde]

Byen Sahagún sies å være fødestedt for mudéjar-stilen. [1], hvor bruk av gipsarbeider og murstein ble inspirert av islamske motiver. Disse elementene ble så tatt i bruk i byer som Toledo, Ávila, Segovia og flere, og stilen blir ofte kalt mursteinsromansk. Også byer som Toro, Cuéllar, Arévalo og Madrigal oppviser mudéjar-arkitektur fra denne tida. Høyest nådde kunsten i Aragon, f.eks. i Teruel, hvor en rekke tårn ble bygd i mudéjar-stil i løpet av 12- og 1300-tallet. Også i Zaragoza, Calatayud og andre byer i området finnes denne stilen.

Gotisk stil og mudéjar[rediger | rediger kilde]

Da den gotiske arkitekturen utviklet seg i Spania, tok den opp i seg elementer av mudéjar-arktitektur. Et spesielt fint eksempel på mudéjar er Casa de Pilatos fra tidlig 1500-tall i Sevilla. Alcázar, festningen i Sevilla, er et av de flotteste eksempler på stilarten, hvor den smelter sammen med stildrag fra gotikken og renessansen. Slottet begynte sitt liv som et maurisk fort, men ble utvidet etter den kristne erobringen i 1248, fortsatt i maurisk stil.

Portugal[rediger | rediger kilde]

I Portugal finnes det også eksempler på stilen, selv om den er mindre vanlig og mye enklere i dekorasjonen enn i nabolandet Spania. Mursteinsarbeider i mudéjar-stil finnes bare i apsiden i kirken i Castro de Avelãs nær Bragança, som ligner svært på kirken i Sahagún i Leon. I provinsen Alentejo sørøst i Portugal utviklet det seg på 1400- og 1500-tallet en arkitektur som blandet mudéjar-elementer med den portugiskiske varianten av gotikken, nemlig den manuelinske stilen. Vinduene i palasset til Hertugene av Basto i Evora er et eksempel på stilen. Flislagte flater i mudéjar-stil finnes også i kongepalasset i Sintra. Tretak i mudéjar-stil finnes også i kirker i Sintra, Caminha, Funchal og andre steder.

Mudéjar i den nye verden[rediger | rediger kilde]

Da spanjolene erobret sitt kolonirike i Amerika, tok de med seg sin arkitektoniske arv. Sammen med elementer fra sen-gotisk finnes det flere eksempler på mudéjardetaljer i de tidligste kirkene i Mexico, og det mest komplette eksemplet er kirken Capilla Real i byen Cholula, Puebla. Taket består av 49 små kupler i arabisk stil. Kirken San Francisco i Tlaxcala er et annet eksempel.

Las Ventas, Tyrefekterarenaen i Madrid

Ny-mudéjar[rediger | rediger kilde]

Historismen, som tok opp igjen ulike stilarter fra historien, gjenopplivet også mudéjar-stilen. Arkitekten Emilio Rodriguez Ayuso tegnet Plaza de Toros (tyrefekterarenaen) i Madrid, som nå er revet, sent på 1800-tallet. Denne typen tyrefekterarenaer ble kopiert i hele Spania. I Sevilla fant den Ibero-Amerikanske utstillingen sted i 1929, og den spanske paviljongen ble oppført i ny-mudéjar. Grand Teatro Falla i Cadiz er også i denne stilarten.

Eksempler fra Madrid på ny-mudéjar er eksempelvis tyrefekterarenaen Las Ventas, kirken Virgen de la Paloma, Aguirre-skolen og vanntårnet Torre de Canal Isabel II, nå brukt som utstillingsareal.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Boswell, John (1978). Royal Treasure: Muslim Communities Under the Crown of Aragon in the Fourteenth Century. Yale University Press. ISBN 0-300-02090-2

Lenker[rediger | rediger kilde]