Morsmålsdagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den internasjonale morsmålsdagen ble opprettet av UNESCO i 1999 og har blitt markert 21. februar hvert år siden 2000. Målet med denne dagen er å fremme språklig mangfold og flerspråklighet, samt øke forståelse, toleranse og dialog angående språklige og kulturelle tradisjoner. Dagen er formelt vedtatt av FNs generalforsamling, som i sin resolusjon holdt 2008 som det internasjonale året for språk.

Sitat«In the galaxy of languages, every word is a star.» (I språkenes galakse er hvert ord en stjerne.)Sitat
– UNESCOs motto siden 2000

Historie[rediger | rediger kilde]

Retten til å snakke sitt eget morsmål kan ikke alltid tas for gitt, særlig i land der lokale morsmål trues av mer dominante språk. I tillegg mangler mange språk i dag skriftformer, hvilket gjør dem vanskeligere å formidle til nye generasjoner.

Ifølge UNESCO står halvparten av alle verdens språk i fare for å forsvinne innen slutten av dette århundret. Denne trenden er verken uunngåelig eller uomstøtelig – godt planlagt og gjennomført språkpolitikk kan hjelpe samfunn med å opprettholde sine morsmål og formidle dem til nye generasjoner. Det har også blitt gjort fremskritt takket være digital utvikling som har åpnet for nye muligheter med hensyn til både skapelsen av, og tilgangen til informasjon.

Som lingvisten Colette Grinevald uttalte til UNESCO: «Den internasjonale dagen for morsmål burde bokstavelig talt feire språkene til alle verdens mødre og fortelle dem at de har retten til å snakke sitt eget språk til sine barn.»[1]

Den internasjonale morsmålsdagen oppstod som en internasjonal anerkjennelse av Language Movement Day. Til minne om studentene i Dhaka (da i Øst-Pakistan, nå Bangladesh) som ble drept av politiet i 1952 da de hadde en fredelig demonstrasjon for retten og anerkjennelsen av sitt språk bengali som ett av de nasjonal språkene i Pakistan.[2]

SitatSpråk er vår identitet. Gjennom å beskytte dem, beskytter vi oss selv.Sitat
Irina Bokova, UNESCOs generaldirektør (2009–2017)[3]
SitatTapet av et språk er et sosialt, kulturelt og til og med et spirituelt problem.Sitat
– María Virginia Haoa[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Colette Grinevald : “Speaking your mother tongue is not a disability!”» (engelsk). UNESCO. 20. februar 2012. Besøkt 14. desember 2020. «Mother Language Day should literally celebrate the languages of all the mothers of the world and send them the message that they have the right to speak their own language to their children, because they have important things to say in that language to their children.» 
  2. ^ Tina Sødal. «Språk er makt». Strømmestiftelsen. Besøkt 14. desember 2020. [død lenke]
  3. ^ «Modersmålsdagen 21 februari» (svensk). UNESCO Sverige. 13. februar 2013. Besøkt 14. desember 2020. «Språk är vår identitet. Genom att skydda dem, skyddar vi oss själva.» 
  4. ^ Viki Haoa Cardinali (20. februar 2013). «“The loss of a tongue is a social, cultural, and even spiritual problem”» (engelsk). UNESCO. Besøkt 14. desember 2020. «The loss of a tongue is a social, cultural, and even spiritual problem.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]