Moctezuma II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Antonio de Solís y Ribadeneyras gravering av Moctezuma II.
Moctezuma IIs palass. Kilde: Códice Mendoza (Valle de México, ca. 1542), Reproducciones de James Cooper Clark, ed., The Codex Mendoza (Londres, 1938)
Kart som viser utvidelsen av det aztekiske emperiet og områder erobret av aztekiske herskere. Det erobrede området under Moctezuma II er markert med grønt

.

Moctezuma II, også kjent som Motecuhzoma Xocoyotzin (Motēuczōmā Xōcoyōtzinnahuatl), (født 1466, død 29. juni 1520 i Tenochtitlan) var en aztekisk hersker (ofte mistolket som keiser, mens han derimot «bare» var huey tlahtoāni som betyr «stortaler» av Tenochtitlan). Ofte ble han omtalt som depressiv, og var ekstremt humørsvingende. I hvilken frad dette bilde av ham er preget av seierherrenes vinkling, er ikke godst å vite. Han var tross alt den som ved krig utvidet azttekerriket til sin aller største utstrekning.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ledet det aztekiske imperiet mellom 1502 og frem til sin død i 1520. Under hans tid vokste riket til sin største utstrekning noensinne. Ved sine kriger utvidet Moctezuma territoriet så langt sørover som til Xoconosco i Chiapas og Tehuantepec-eidet, og inkorporerte Zapotec- og Yopifolkene i riket.[1] Han endret det tidligere meritokratiske system for det sosiale hierarki og utvidet skillet mellom pipiltin (adelen) og macehualtin (almuen) ved å forby almuen å arbeide i de kongelige boliger.[1]

Han er dessuten kjent for å ha vært regenten som styrte det aztekiske rike da spanjolene startet invasjonen av Mexico.

I de ti år før de spanske conquistadorers ankomst var der ifølge legenden åtte tegn som fortalte om det aztekiske rikes undergang. Disse tegn var:

  1. En ildsøyle viste seg på nattehimnelen (kanskje en komet?)
  2. En komet viste seg på himmelen i dagtimene
  3. Huitzilopochtlis tempel ble ødelagt av en brann
  4. Et lynnedslag rammet tempelet i Tzonmolco
  5. Tenochtitlan ble oversvømmet
  6. Merkelige mennesker med mange hoder, men én kropp, ble sett vandrende gjennom denne by
  7. Man hørte en kvinnes gråtkvalte sørgesang for aztekerne
  8. En underlig fugl ble fanget. Da Moctezuma tittet i dens speillignende øyne så han et ukjent folk gå i land ved kysten

Våren 1519 mottok han de første rapporter om de fremmedes landgang på østkysten av riket. Moctezuma hadde hørt for første gang om at det var folk fra Østen i regionen i 1517. Den 8. november i 1519 møtte han rundt 600 spanjoler, ledet av Hernán Cortés, på en sti som ledet til Aztekerriket. Der og da viste de hverandre vennlighet, og hele den spanske hæren ble Moctezumas gjester, og fikk et sted å bo. Det fortelles at Moctezuma trodde at Cortes var guden Quetzalcoatl.

Spanjolene var overrasket over hovedstaden, Tenochtitlan som var en enorm elveby, som kunne sammenlignes med Venezia. Moctezumas vennlighet ble ikke besvart med glede, men en erobring av riket. De følgende måneder var Moctezuma ikke meget mer enn en spanjolenes marionettehersker, selv om han i navnet hadde all sin makt intakt. Han var meget ettergivende overfor spanjolene, som da de krevde at det skulle oppsettes kristne helgenbilder i aztekiske templer og at bildene av aztekiske guder måtte fjernes. Han gjorde knapt noen motstand mot dette. Likeså overlot han store skatter til spanjolene, og han utleverte til dem adelige som hadde utvist åpent fiendskap mot dem. Dette førte etterhvert til et enormt autoritetstap for ham.

Til slutt endret han sin holdning, og krevde i april 1520 at spanjolene skulle trekke seg ut av byen. I Cortes' fravær hadde viseguvernøren utstedt et dekret om at de rituelle menneskeofringer skulle opphøre. Folket gjorde opprør, og spanierne tok Moctezuma til fange.

Han ble holdt fengslet i sitt eget palass og drept den 29. juni 1520. Hvordan Moctezuma døde er forblitt omhyllet i mørke og usikkerhet. Ifølge spanske kilder ble han drept av en kastet stein fra den opphissede folkemengden, i følge aztekiske kilder ble han drept av spanjolene, som skal ha ført opp et sverd i hans anus.[2]

Han ble etterfulgt av din yngre bror[3] Cuitláhuac.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hassig, Ross (1988). Aztec warfare: imperial expansion and political control. Civilization of the American Indian series, no. 188. Norman: University of Oklahoma Press. s. 231. ISBN 0-8061-2121-1. OCLC 17106411. 
  2. ^ Englund, Peter (2. september 2015). «Ett ögonblick i historien». Peter Englund. Besøkt 5. februar 2017. 
  3. ^ Susan D. Gillespie, The Aztec Kings, Tuscon 1989

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kilder
  • Bernal Díaz del Castillo. Geschichte der Eroberung von Mexiko [Historia verdadera de la conquista de la Nueva España]. Frankfurt am Main: Insel. «Augenzeugenbericht eines spanischen Soldaten» 
  • Hernán Cortés. Die Eroberung MexicosDrei Berichte an Kaiser Karl V. (5. utg.). Frankfurt am Main: Insel. «Während der Eroberung Mexikos verfasste Briefe des Hernán Cortés an Kaiser Karl V., in denen er seine Vorgehensweise bei der Eroberung erklärt und rechtfertigt» 
  • Bernardino de Sahagún. Historia general de las cosas de la Nueva España (3. utg.). México. «im Auftrag der Spanier Mitte des 16. Jahrhunderts verfasstes Werk, u. a. über die Geschichte der Azteken» 
Sekundærlitteratur
  • William H. Prescott. Die Eroberung Mexikos [History of the Conquest of Mexico]. Berlin: DBG. 
  • Maurice Collis. Cortés and Montezuma. New York: New Directions Publishing Corporation. 
  • Michel Graulich. Montezuma ou l’apogée et la chute de l’empire aztèque. Paris: Fayard. 
  • Hanns J. Prem. Die AztekenGeschichte - Kultur - Religion (4. utg.). München: C. H. Beck. 
  • Hugh Thomas. Die Eroberung Mexikos. Cortés und Montezuma. Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch 14969. 
  • Tzvetan Todorov. Die Eroberung Amerikas - Das Problem des Anderen (8. utg.). Frankfurt am Main: edition suhrkamp. 
  • Germán Vázquez. Moctezuma. Madrid: Quorum. 


Forgjenger:
 Ahuizotl 
Stortaler av Tenochtitlan
Etterfølger:
 Cuitlāhuac