Moctezuma II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Antonio de Solís y Ribadeneyras gravering av Moctezuma II.
Moctezuma IIs palass. Kilde: Códice Mendoza (Valle de México, ca. 1542), Reproducciones de James Cooper Clark, ed., The Codex Mendoza (Londres, 1938)
Kart som viser utvidelsen av det aztekiske emperiet og områder erobret av aztekiske herskere. Det erobrede området under Moctezuma II er markert med grønt

.

Moctezuma II, også kjent som Motecuhzoma Xocoyotzin (Motēuczōmā Xōcoyōtzinnahuatl), (født 1466, død 29. juni 1520 i Tenochtitlan) var en aztekisk hersker (ofte mistolket som keiser, mens han derimot «bare» var huey tlahtoāni som betyr «stortaler» av Tenochtitlan). Ofte ble han omtalt som depressiv, og var ekstremt humørsvingende. I hvilken frad dette bilde av ham er preget av seierherrenes vinkling, er ikke godt å vite. Han var tross alt den som ved krig utvidet azttekerriket til sin aller største utstrekning.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Han ledet det aztekiske imperiet fra 1502 frem til sin død i 1520. Under hans tid vokste riket til sin største utstrekning noensinne. Ved sine kriger utvidet Moctezuma territoriet så langt sørover som til Xoconosco i Chiapas og Tehuantepec-eidet, og inkorporerte Zapotec- og Yopifolkene i riket.[1] Han endret det tidligere meritokratiske system for det sosiale hierarki og utvidet skillet mellom pipiltin (adelen) og macehualtin (almuen) ved å forby almuen å arbeide i de kongelige boliger.[1]

Etter en dramatisk flom som tok livet av hans forgjenger i 1502, sørget Moctezuma for å gjenoppbygge Tenchtitlan til en skinnende hvitkalket praktby. Det var denne byen Cortes og hans menn kunne beundre da de ankom 17 år senere.

I årene før de spanske conquistadorers ankomst var der ifølge en påfølgende legende åtte tegn som fortalte om det aztekiske rikes undergang. Disse tegnene var:

  1. En ildsøyle viste seg på nattehimmelen (kanskje en komet?)
  2. En komet viste seg på DAGHIMM
  3. Huitzilopochtlis tempel ble ødelagt av en brann
  4. Et lynnedslag rammet tempelet i Tzonmolco
  5. Tenochtitlan ble oversvømmet (1502)
  6. Merkelige mennesker med mange hoder, men med én kropp, ble sett vandrende gjennom byen
  7. Man hørte en kvinnes gråtkvalte sørgesang over aztekerne
  8. En underlig fugl ble fanget. Da Moctezuma tittet i dens speillignende øyne så han et ukjent folk gå i land ved kysten.

Våren 1519 mottok han de første rapporter om de fremmedes landgang på østkysten av riket. Moctezuma hadde hørt for første gang om at det var folk fra Østen i regionen i 1518. Den 8. november i 1519 møtte han rundt 600 spanjoler, ledet av Hernán Cortés, ved bredden av sjøen Texcoco, sjøen hvor hovedstaden Temochtitlan lå. Cortes og hans mannskap ble invitert inn i Tenochtitlan som Moctezumas gjester, og ble innkvartert i ett av kongens palasser. Det fortelles at Moctezuma trodde at Cortes var guden Quetzalcoatl.

Spanjolene var overrasket over hovedstaden Tenochtitlan, som var en enorm og godt regulert kanalby i Texcoco-sjøen, og kunne sammenlignes med Venezia. Etter kort tid lyktes det Cortés å ta kontroll over Moctezuma som gissel. De følgende måneder var han ikke mer enn en spanjolenes marionettehersker, selv om han i navnet hadde all sin makt intakt. Han var svært ettergivende overfor spanjolene, som krevde og fikk aksept for at det skulle oppsettes kristne helgenbilder i de aztekiske templene til erstatning for de aztekiske gudebildene, som ble fjernet. Han overlot også store skatter til spanjolene, og adelige som hadde utvist åpent fiendskap mot dem ble utlevert. Dette førte etterhvert til et stort autoritetstap for ham.

I Cortés´ fravært utførte hans nestkommanderende Alvarado en massakre på flere hundre unge menn under en danseforestilling til spanjolenes ære. Den uprovoserte massakren førte til fullt opprør blant aztekerne i byen, og spanjolene måtte trekke seg tilbake og forskanse seg i Montezumas palass, fortsatt med kongen som gissel. Cortes forsøkte å berolige folkemengden med å føre ham opp på palassets tak, hvorfra han proklamerte at spanjolene ville trekke seg ut og forlate byen, bare de gav dem fritt leide. Folkemengden ropte at de hadde valgt seg en ny leder, og Moctezuma ble truffet av en stein i hodet.

Dagen etter, den 29. juni 1520, ble Moctezumas lik kastet ut fra palasset. Cortes hevdet at han døde av hodeskadene, mens han i følge aztekiske kilder ble drept av spanjolene da de ikke lenger hadde nytte av ham.

Han ble etterfulgt av din yngre bror[2] Cuitláhuac.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hassig, Ross (1988). Aztec warfare: imperial expansion and political control. Civilization of the American Indian series, no. 188. Norman: University of Oklahoma Press. s. 231. ISBN 0-8061-2121-1. OCLC 17106411. 
  2. ^ Susan D. Gillespie, The Aztec Kings, Tuscon 1989

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Kilder
  • Bernal Díaz del Castillo. Geschichte der Eroberung von Mexiko [Historia verdadera de la conquista de la Nueva España]. Frankfurt am Main: Insel. «Augenzeugenbericht eines spanischen Soldaten» 
  • Hernán Cortés. Die Eroberung MexicosDrei Berichte an Kaiser Karl V. (5. utg.). Frankfurt am Main: Insel. «Während der Eroberung Mexikos verfasste Briefe des Hernán Cortés an Kaiser Karl V., in denen er seine Vorgehensweise bei der Eroberung erklärt und rechtfertigt» 
  • Bernardino de Sahagún. Historia general de las cosas de la Nueva España (3. utg.). México. «im Auftrag der Spanier Mitte des 16. Jahrhunderts verfasstes Werk, u. a. über die Geschichte der Azteken» 
Sekundærlitteratur
  • William H. Prescott. Die Eroberung Mexikos [History of the Conquest of Mexico]. Berlin: DBG. 
  • Maurice Collis. Cortés and Montezuma. New York: New Directions Publishing Corporation. 
  • Michel Graulich. Montezuma ou l’apogée et la chute de l’empire aztèque. Paris: Fayard. 
  • Hanns J. Prem. Die AztekenGeschichte - Kultur - Religion (4. utg.). München: C. H. Beck. 
  • Hugh Thomas. Die Eroberung Mexikos. Cortés und Montezuma. Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch 14969. 
  • Tzvetan Todorov. Die Eroberung Amerikas - Das Problem des Anderen (8. utg.). Frankfurt am Main: edition suhrkamp. 
  • Germán Vázquez. Moctezuma. Madrid: Quorum. 


Forgjenger:
 Ahuizotl 
Stortaler av Tenochtitlan
Etterfølger:
 Cuitlāhuac