Mikojan-Gurevitsj MiG-27
Mikojan-Gurevitsj MiG-27 | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | Angrepsfly, jagerbomber | ||
Produsent | Mikojan-Gurevitsj | ||
Første flyvning | 20. august 1970 | ||
Introdusert | Februar 1975 | ||
Utfaset | 1994 (Russland) | ||
Status | I aktiv tjeneste i tre land | ||
Brukt av | Sovjetunionens luftforsvar Russlands luftforsvar Indias luftforsvar | ||
Produsert | 1973–86 | ||
Antall produsert | 1 075 (inkludert lisensproduksjon)[1] | ||
Utviklet fra | Mikojan-Gurevitsj MiG-23 |
Mikojan-Gurevitsj MiG-27 (russisk: Микоян и Гуревич МиГ-27; NATO-kallenavn: «Flogger-D/J» ) er et lavangrepsfly med variabel vingegeometri som opprinnelig ble bygget av Mikojan-konsernet i Sovjetunionen og senere lisensprodusert i India av Hindustan Aeronautics som Bahadur («tapper»). Flyet er basert på jagerflyet Mikojan-Gurevitsj MiG-23 og er en videreutvikling av angrepsflyvariantene av denne, MiG-23B og MiG-23BN, og derfor optimalisert for luft-til-bakkeangrep. I motsetning til MiG-23 kom ikke MiG-27 i utbredt bruk utenfor Russland, siden de fleste land i stedet valgte MiG-23BN og Sukhoj Su-22. Flyet er i dag kun fortsatt i aktiv tjeneste hos luftstyrkene til India, Kasakhstan og Sri Lanka i bakkeangrepsrollen. Alle russiske og ukrainske MiG-27-fly har blitt tatt ut av tjeneste.
Prototypen av MiG-27 fløy første gang 17. november 1972 som MiG-23BM, først når flyet ble operativt i februar 1975 fikk det betegnelsen MiG-27.
MiG-27 ( MiG-23BM ) var en svært omarbeidet variant av MiG-23B, og endringene inkluderte blant annet et nytt forenklet skrog og et forenklet luftinntak, som sammen med andre endringer utgjorde en vektbesparelse på 300 kg på bekostning av topphastigheten, den gamle GSj-23 kanonen ble skiftet ut med den mer effektive GSj-6-30, nyttelasten ble økt og flyet ble utstyrt med et nytt digitalt våpen- og navigasjonssystem.
Produksjonen inkluderte 360 MiG-27 ( «Flogger-D» ), 197 av den mer avanserte MiG-27K ( «Flogger-J» ) og 162 av den rimeligere og mindre avanserte, men mer robuste, MiG-27M ( «Flogger-J» ). I tillegg ble 165 MiG-27M produsert i India.
India er den største brukeren av MiG-27 etter at Russland trakk flytypen tilbake fra operativ tjeneste i 1994. Flere av de gamle sovjetrepublikkene overtok flytypen, men antageligvis har bare Usbekistan og Kasakhstan brukt flytypen operativt. Ukraina har solgt noen av sine til Sri Lanka.
Spesifikasjoner (MiG-27K)
[rediger | rediger kilde]Data fra Frawley (1996), s. 115.[2]
Generelle egenskaper
- Mannskap: 1
- Lengde: 17,08 m
- Vingespenn:
- Utfoldet stilling: 13,97 m
- Sammenfoldet stilling: 7,78 m
- Høyde: 5,00 m
- Vingeareal:
- Utfoldet stilling: 37,35 m²
- Sammenfoldet stilling: 34,16 m²
- Vekt (uten last): 11 908 kg (utstyrt)
- Vekt (med last): 20 300 kg
- Maksimal startvekt: 20 670 kg
- Motor: 1 × Khatsjaturov R-29B-300 turbojetmotor med etterbrenner
- Skyvekraft uten etterbrenner: 78,5 kN
- Skyvekraft med etterbrenner: 112,8 kN
Ytelse
- Topphastighet:
- ved havnivå: Mach 1,10 (1 350 km/t)
- ved 8 000 m (26 250 ft): Mach 1,77 (1 885 km/t)
- Operativ radius: 780 km (420 nm)
- Ferry range: 2 500 km (1 350 nm)
- Største operasjonshøyde: 14 000 m (46 000 ft)
- Stigerate: 200 m/s (39 400 ft/min)
- Vingebelastning: 605 kg/m²
- Skyvekraft/vekt: 0,62
Bevæpning
- Kanoner:
- 1 × GSj-6-30 30 mm gatlingkanon med 260–300 skudd
- beholdere installert for valgfrie SPPU-22 og SPPU-6
- Våpenstasjoner: et feste (pylon) på midtlinjen, fire på skroget og to på vingene med en kapasitet på 4 000 kg
- Missiler: forhåndsmonterte rakettbeholdere for forskjellige (valgfrie) laser-, TV- og elektro-optikk-styrte luft-til-bakke-missiler, presisjonsvåpen og AA-8 Aphid luft-til-luft-missiler
- Bomber: Vanlige sprengbomber (valgfritt)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ "MiG-27 Flogger/Q-6." Global security. Hentet 18. oktober 2009.
- ^ Frawley 1996, s. 115
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Mikoyan-Gurevich MiG-27 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Mikoyan MiG-27 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons