Mikhajlovskij-slottet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mikhajlovskij-slottet (Sørfasaden)
Mikhajlovskij-slottet (Vestfasaden)
Mikhajlovskij-slottet (Nordfasaden)

Mikhajlovskij-slottet (russisk: Миха́йловский за́мок, Mikhájlovskij zámok), også kalt Ingeniør-slottet (russisk: Инженерный замок, Inzjenernyj zamok), er en tidligere kongelig residens i det historiske sentrum av St. Petersburg i Russland. Mikhajlovskij-slottet ble bygget som residens for Keiser Paul I av arkitektene Vincenzo Brenna og Vasilij Bazjenov i 1797-1801. Dette slottet ser annerledes ut fra forskjellige sider, siden arkitektene har brukt forskjellige arkitektoniske stiler som fransk klassisisme, italiensk renessanse og gotisk arkitektur.

Mikhajlovskij-slottet ble bygget sør for sommerhagen og erstattet et mindre slott av tømmer. Paul I likte seg ikke i Vinterpalasset hvor han aldri følte seg helt trygg for intriger og drapsforsøk, og fikk derfor bygget en ny kongelig residens. Han var svært fascinert av middelalderen, og det nye slottet ble derfor utformet som en «ridderborg» rundt en åttekantet gårdsplass. Det fikk avrundede hjørner med kanaler på alle fire sider, der Mojka, Fontanka og de to nye kanalene Kirke-kanalen og Søndags-kanalen gjorde at slottsområdet ble en kunstig øy som bare kunne nås via en vindebro.

Byggearbeidene begynte 26. februar 1797 og slottet ble offisielt åpnet på Mikkelsmess den 8. november 1800 (alle datoer oppgitt i den julianske kalenderen brukt i Russland på den tiden). Innvendig ble imidlertid ikke slottet klart før i mars 1801. I 1800 fikk slottet en stor rytterstatue i bronse satt opp foran seg, denne var designet i Peter den stores levetid og fullført i 1747 av Bartolomeo Rastrelli. Paul I bestemte at sokkelen på statuen skulle få inskripsjonen «fra oldebarn til oldefar» med relieffer med scener fra de russiske seirene over Sverige under den store nordiske krig.

Paul I ble ble drept den 12. mars 1801 i sitt eget soverom, bare 40 dager etter at han flyttet inn i Mikhajlovskij-slottet. En gruppe avsatte offiserer stod bak, ledet av Levin August von Bennigsen. Disse prøvde å tvinge keiseren til å underskrive en abdikasjonserklæring, men da Paul nektet ble han hugget med sverd, kvalt og trampet til døde. Han ble etterfulgt av sønnen Aleksander, som også oppholdt seg i Mikhajlovskij-slottet. Aleksander fikk beskjeden om farens død av grev Nikolaj Zubov, en av de som deltok i keiserdrapet.

Etter Pauls død flyttet keiserfamilien tilbake til Vinterpalasset, og Mikhajlovskij-slottet ble slående ubrukt. I 1823 ble det overdratt til Hærens ingeniørskole, og det ble heretter kjent som Ingeniør-slottet. Blant de kjente studentene ved ingeniørskolen var forfatteren Fjodor Dostojevskij.

Tidlig på 1990-tallet ble Mikhajlovskij-slottet overført til Det russiske museet. Det brukes nå som portrettgalleri, med offisielle portretter av russiske kongelige og andre berømtheter fra slutten av 1600-tallet til tidlig på 1900-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Pamyatniki architektury Leningrada: Architectual Monuments og Leningrad: Glavnoe architekturno-planirovocnoe upravlenie ispolnitelnogo komiteta Leningradskogo gorodskogo Soveta deputatov trudjascichsja, Gosudarstvennaja inspekciya po ochrane pamyatnikov, ed. A. N. Petrov, 4. ed., Leningrad: Stroyizdat, 1976.
  • Nordisk Familjebok, Stockholm: Nordisk familjeboks förlags aktiebolag, 2 utg. 1904.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]