Mikhail Fridman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mikhail Marátovitsj Fridman (født 26. juni 1963) er en russisk milliardær og entreprenør. Han er opprinnelig fra Lvov i nåværende Ukraina og kom til Moskva for å studere ved Instituttet for metall i 1980-årene.

Fridman eier over førti prosent av aksjene i Alfagruppen. Blant foretakene han er deleier i gjennom Alfragruppen, er teleselskapene MegaFon og VimpelCom. Ifølge Forbes er han Russlands tredje rikeste mann, med verdier for 12.7 milliarder amerikanske dollar.[1] Fridman var en av de såkalte «oligarkene» som hjalp Boris Jeltsin med å bli gjenvalgt i 1996.

Han er gift, men hustruen og to barn bor i Paris.

Politisk engasjement og jødisk aktivisme[rediger | rediger kilde]

I 2005 ble Fridman medlem av en statlig russisk komité (Общественная палата Российской Федерации) som holder oppsyn med Russlands parlament og regjering.[2] Samme år etterfulgte han Sergej Karaganov som Russlands representant i den amerikanske tenketanken CFR.[3]

Fridman støtter aktivt opp om jødiske initiativer i Russland og Europa. I 1996 deltok han i grunnleggelsen av Russlands jødiske kongress (Российский еврейский конгресс) og sitter nå i styret til denne organisasjonen.[4] Han er en sjenerøs økonomisk bidragsyter til organisasjonen European Jewish Fund, som bekjemper antisemittisme, antisionisme, jødisk assimilering og europeisk nasjonalisme.[5]

Konflikter med Telenor og BP[rediger | rediger kilde]

Alfagruppen og Telenor har lagt i rettsstridigheter over hele verden, og Fridman omtales som «Telenors erkefiende».[6] Ifølge amerikanske ambassadenotater som er lekket via WikiLeaks, har BP kjempet mot Fridman om kontrollen i oljeselskapet TNK-BP. BPs ledere følte at Fridman hadde Russlands politiske lederskap med på laget: «Enten det, eller Mikhail Fridman styrer landet».[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The World's Billionaires», Forbes, 2010.
  2. ^ Petr Kopecký, Political Parties and the State in Post-communist Europe (London: Routledge, 2007).
  3. ^ International Advisory Board, Council of Foreign Relations, 2008.
  4. ^ David Singer, Lawrence Grossman, eds., American Jewish Year Book 2003 (New York: American Jewish Committe, 2003), p. 556.
  5. ^ Hjemmesidene til European Jewish Fund.
  6. ^ Inge Berge, Nils-Fredrik Collett Vogt notis, NA24.no, 17.01.2011.
  7. ^ Espen Bjerke, notis, DN.no, 22.01.2011.
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Mikhail Maratovich Fridman – bilder, video eller lyd