Mikhail Fridman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mikhail Fridman
Mikhail Fridman by Anton Nossik (cropped).JPG
Født 21. april 1964
Lviv
Alma mater National Research Technological University
Nasjonalitet Sovjetunionen, Russland, Israel

Mikhail Marátovitsj Fridman (født 26. juni 1963) er en russisk milliardær og entreprenør. Han er opprinnelig fra Lvov i nåværende Ukraina og kom til Moskva for å studere ved Instituttet for metall i 1980-årene.

Fridman eier over førti prosent av aksjene i Alfagruppen. Blant foretakene han er deleier i gjennom Alfragruppen, er teleselskapene MegaFon og VimpelCom. Ifølge Forbes er han Russlands tredje rikeste mann, med verdier for 12.7 milliarder amerikanske dollar.[1] Fridman var en av de såkalte «oligarkene» som hjalp Boris Jeltsin med å bli gjenvalgt i 1996.

Han er gift, men hustruen og to barn bor i Paris.

Politisk engasjement og jødisk aktivisme[rediger | rediger kilde]

I 2005 ble Fridman medlem av en statlig russisk komité (Общественная палата Российской Федерации) som holder oppsyn med Russlands parlament og regjering.[2] Samme år etterfulgte han Sergej Karaganov som Russlands representant i den amerikanske tenketanken CFR.[3]

Fridman støtter aktivt opp om jødiske initiativer i Russland og Europa. I 1996 deltok han i grunnleggelsen av Russlands jødiske kongress (Российский еврейский конгресс) og sitter nå i styret til denne organisasjonen.[4] Han er en sjenerøs økonomisk bidragsyter til organisasjonen European Jewish Fund, som bekjemper antisemittisme, antisionisme, jødisk assimilering og europeisk nasjonalisme.[5]

Konflikter med Telenor og BP[rediger | rediger kilde]

Alfagruppen og Telenor har lagt i rettsstridigheter over hele verden, og Fridman omtales som «Telenors erkefiende».[6] Ifølge amerikanske ambassadenotater som er lekket via WikiLeaks, har BP kjempet mot Fridman om kontrollen i oljeselskapet TNK-BP. BPs ledere følte at Fridman hadde Russlands politiske lederskap med på laget: «Enten det, eller Mikhail Fridman styrer landet».[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The World's Billionaires», Forbes, 2010.
  2. ^ Petr Kopecký, Political Parties and the State in Post-communist Europe (London: Routledge, 2007).
  3. ^ International Advisory Board, Council of Foreign Relations, 2008.
  4. ^ David Singer, Lawrence Grossman, eds., American Jewish Year Book 2003 (New York: American Jewish Committe, 2003), p. 556.
  5. ^ Hjemmesidene til European Jewish Fund.
  6. ^ Inge Berge, Nils-Fredrik Collett Vogt notis, NA24.no, 17.01.2011.
  7. ^ Espen Bjerke, notis, DN.no, 22.01.2011.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]