Mikal Urheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mikal Urheim
Mikal Urheim.jpg
Født17. mai 1932Rediger på Wikidata
Død29. mai 2020[1]Rediger på Wikidata (88 år)
MuskenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forfatter, lærer, politiker, predikantRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Mikal Andor Petter Kelok Urheim (født 17. mai 1932, død 29. mai 2020)[2] var en norsk samisk lærer og forfatter og læstadianerpredikant fra Tysfjord i Nordland. Urheim har vært sentral i arbeidet med å fremme lulesamisk språk, han satt blant annet i språknemnda som laget den gjeldende lulesamiske rettskrivinga, og han satt som lulesamisk representant i Samisk utdanningsråd og deltok i Samerettsutvalget.[3]

Urheim ble i 1993 utnevnt til statsstipendiat i historie, de siste 10 år av sitt yrkeslivet.

Barneboka Tre samiske fortellinger (1991) er utgitt på norsk, svensk og lulesamisk.

I 2012 ble Urheim tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv, for sin samfunnsgagnlige og livslange pionerinnsats for samisk språk, kultur og samfunnsliv[4]. Han arbeidet for at de samiske grenselosene under andre verdenskrig skulle anerkjennes.[5]

Urheim arbeidet i mer enn femti år for å fremme nasjonale og lokalpolitiske saker av stor samfunnsmessig betydning, særlig for det samiske folk, og lulesamene spesielt.

Han donerte i 2017 sitt arkiv på 800 kg dokumenter og bøker til museet ved Árran lulesamiske senter.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ arkiveringsdato 5. juni 2020, arkiv-URL web.archive.org, www.sametinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Wulff, Geir (3. juni 2020). «En samisk pionér har gått bort». Ságat (norsk). Besøkt 26. februar 2022. 
  3. ^ Aili Keskitalo: Minneord ved Mikal Urheims båre Arkivert 5. juni 2020 hos Wayback Machine.; Sametinget, 5.6.2020
  4. ^ «Får kongens fortjenestemedalje», NRK Sápmi, 2. november 2012.
  5. ^ Verstad, Anders Boine (26. november 2019). «På vegne av regjeringen kom forsvarsministeren med unnskyldning til de samiske grenselosene». NRK. Besøkt 26. februar 2022. 
  6. ^ Et stort kulturhistorisk materiale til Árran Lulesamisk senter; arran.no