Mihai Eminescu
| Mihai Eminescu | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Михай Эмин 15. jan. 1850[1][2][3][4]  Botoșani | ||
| Død | 15. juni 1889[2] (39 år) București, Kongedømmet Romania | ||
| Beskjeftigelse | 8 oppføringer
|
||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien |
||
| Ektefelle | ingen |
||
| Partner(e) | Veronica Micle |
||
| Mor | Raluca Eminovici |
||
| Søsken | Henriette Eminescu |
||
| Nasjonalitet | Fyrstedømmet Moldavia (1850–1856), De forenede fyrstedømmene Moldavia og Vallakia (1856–1881), Kongedømmet Romania (1881–1889) |
||
| Gravlagt | Cimitirul Șerban Vodă |
||
| Språk | Rumensk,[6] tysk | ||
| Medlem av | Det rumenske akademi (1948–), Junimea, Timpul |
||
| Periode | Romantikken | ||
| Sjanger | Poesi | ||
| Debuterte | 1866 | ||
| Aktive år | 1866– | ||
| Signatur | |||
 | |||
Mihai Eminescu (uttalt [miˈhaj emiˈnesku], født Mihail Eminovici, 15. januar 1850 i Botoșani ved Tsjernivtsi, død 15. juni 1889 i București) var en senromantisk dikter, som blir regnet for å være Romanias nasjonaldikter.[7] Blant de mest kjente diktene hans er «Luceafărul» («Aftenstjernen»), «Mai am un singur dor» («Jeg har et enkelt ønske igjen»), og fem Scrisori (Epistler).
Fordi fødebyen er geografisk plassert i Moldova som idag er delt i den rumenske regionen Moldavia og Republikken Moldova, regner også sistnevnte Eminescu som «sin» poet og har kalt opp sitt nasjonale teater etter ham.[8]
Eminescu var aktiv i den litterære foreningen Junimea,[9] og medarbeider (mellom 1880 og 1881 var han endog sjefredaktør) i avisen Timpul, som var Det konservative partiets språkrør.[10]
Det er også blitt avdekket at Eminescu ville ha sterke antisemittiske lover i Romania, etter den tyske modellen, og skrev, for eksempel, at "jødene ikke fortjener noen rettigheter noe sted i Europa, fordi de skyr arbeid."[11]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Ingen verk er oversatt til norsk, men på engelsk finnes det bl. a.
- Poems, English version by Corneliu M. Popescu. 1989 – 214 s., forord på engelsk og rumensk ISBN 973-23-0082-5
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- George Călinescu, La vie d'Eminescu, Bucureşti: Univers, 1989, 439 s.
- Marin Bucur (ed.), Caietele Mihai Eminescu, Bucureşti, Editura Eminescu, 1972
- Murărașu, Dumitru (1983), Mihai Eminescu. Viața și Opera, Bucureşti: Eminescu.
- Petrescu, Ioana Em. (1972), Eminescu. Modele cosmologice și viziune poetică, Bucureşti: Minerva.
- Dumitrescu-Buşulenga, Zoe (1986), Eminescu şi romantismul german, Bukarest: Eminescu.
- Bhose, Amita (1978), Eminescu şi India, Iaşi: Junimea.
- Iţu, Mircia (1995), Indianismul lui Eminescu, Braşov: Orientul latin.
- Vianu, Tudor (1930), Poezia lui Eminescu, Bucureşti: Cartea Românească.
- Negoițescu, Ion (1970), Poezia lui Eminescu, Iaşi: Junimea.
- Simion, Eugen (1964), Proza lui Eminescu, Bucureşti: Editura pentru literatură.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mihail-Eminescu, besøkt 24. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 26168, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Universalis, Encyclopædia Universalis-ID mihail-eminescu, besøkt 24. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
- ^ "Mihai Eminescu (1850-1889)"; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 119017272.
- ^ «"MIHAI EMINESCU, POET NATIONAL ROMÂN" - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 29. desember 2016. Besøkt 29. desember 2016.
- ^ «Evenimente | Teatrul Național "Mihai Eminescu"». tnme.md. Besøkt 29. desember 2016.
- ^ «Modelul junimist - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 29. desember 2016.
- ^ «"Timpul" lui Eminescu - Fundatia Romania Literara». www.romlit.ro. Arkivert fra originalen 29. desember 2016. Besøkt 29. desember 2016.
- ^ Ioanid, Radu (1996). Wyman, David S., red. The Worls Reacts to the Holocaust. Baltimore, Maryland: The Johns Hopkins University Press. s. 228.