Mihály Munkácsy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mihály Munkácsy
Mihály Munkácsy

Mihály Munkácsy, opprinnelig von Lieb (født 10. oktober 1846 i Munkács, død 1. mai 1900) var en ungarsk maler.

Ved urolighetene i 1848 mistet Munkácsy sine foreldre og ble tidlig satt i snekkerlære. Han forlot verkstedet etter seks år, skaffet seg undervisning i tegning og sparte opp penger ved å lage portretter som sammen med stipend gjorde at han kunne komme til Wien. Fra akademiet der ble han overflyttet til München, besøkte Paris under verdensutstillingen 1867, da han for det meste oppholdt seg ved Gustave Courbets separatutstilling, ble han etter det sterkt påvirket i sine etterfølgende malerier av Courbet, fortsatte sine studier i Düsseldorf og hadde stor suksess med genren Den dødsdømte siste stunder (malt 1869, utstilt med suksess også i Paris, maleriet gikk til Philadelphia; samme emne, malt av Munkácsy, finnes i Mesdags museum i Haag).

Munkácsy malte deretter ungarske bilder, blant annet Episode fra krigen 1848 (1873), Nattlige strykere (1874) og Byens helt (1875, Kölns museum). Han bosatte seg i Paris i 1872. Hans uten sammenligning fremste verk ble den kraftig utførte Milton dikterer Det tapte paradiset for sine døtre, – framfor alt berømt for den sjelfulle framstillingen av den blinde skalden –, som på verdensutstillingen 1878 vant en hedersmedalje (Lennox Gallery i New York).

Munkácsy malte også interiører med unge damer og barn: I ateljén, med portrett av Munkácsy med hustru (1876), De båda familjerna, Besøk hos den unge moren (Neue Pinakothek i München) samt også portrett og landskap. Hans koloritt er mørk, med dominerende gråe toner og svarte skygger. Kjempemaleriet Kristus foran Pilatus (1882) var et verk med sterk patos og med energisk framstilte karaktertyper. Maleriet vakte ufattelig oppsikt og var på turné Europa rundt (i Stockholm utstilt i 1885), før den ble solgt til Philadelphia.

Munkácsy opphøyd av keiseren til friherre og ble i sitt hjemland hyllet som en nasjonalhelt. Blant hans seinere arbeider legger en merke til Jesus på korset (1884, i Dresdengalleriet), den teatralske framstillingen av Mozarts siste stunder (1886), dekorative malerier i det kunsthistoriske museet i Wien og i parlamentsbygningen i Budapest, Før streiken (1895) og Ecce homo (1896). Av hans øvrige arbeider eies Sigønerleirer av Nasjonalgalleriet i Berlin, Skogsinteriør av Kunsthalle i Hamburg og figurstudien Selvforakt (liksom de foregående udatert) av Nationalmuseum i Stockholm. Munkácsy ble i 1874 medlem av svenske Konstakademien og i 1896 direktør for nasjonalgalleriet i Budapest. Samme år utga han sin biografi.

Kilder[rediger | rediger kilde]