Mieczysław Moczar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mieczysław Moczar
Moczar.jpg
Født25. desember 1913
Łódź
Død1. november 1986 (72 år)
Warszawa
Beskjeftigelse Politiker, minister
Parti Polska Zjednoczona Partia Robotnicza, Polska Partia Robotnicza, Communist Party of Poland
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Andre polske republikk, Sovjetunionen, Folkerepublikken Polen
Utmerkelser
15 oppføringer
Medaljen for tiårsjubileet for Folkerepublikken Polen, Røde fane-ordenen, Cross of Valor, Order of the Builders of People's Poland, 2. klasse av Grunwald-korsets orden, Partisankorset, Medal of the 30th Anniversary of People's Poland, Jubileumsmedaljen i anledning av 20-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 30-året for seieren i den store fedrelandskrigen 1941–1945, Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945, kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta, ridder av ordenen Polonia Restituta, Cross of Valor, Q21891706, Golden Cross of the Virtuti Militari

Mieczysław Moczar (egentlig Mikołaj Demko[1], også kjent under diminutivformen Mietek, født 25. desember 1913 i Łódź, død 1. november 1986 i Warszawa) var en polsk kommunistisk politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I 1937 ble han medlem av det polske kommunistpartiet, som kort etter ble oppløst av Stalin. Mellom 1938 og 1939 satt han i fengsel. Etter utbruddet av annen verdenskrig begav han seg til det sovjet-okkuperte Białystok, og begynte å arbeide for de sovjetiske okkupantenes etterretningstjeneste. Senere spilte han en viktig rolle i koordineringen av kommunistiske undergrunnsstyrker i Lublin og Kielce-regionene.

Fra slutten av krigen koordinerte han kampen mot den antikommunistiske polske opposisjonen i Łódź, og ble kjent for spesiell grusomhet.[trenger referanse] Han ble utnevnt til landbruksminister i 1956, og var innenriksminister fra 1964 til 1968. Fra 1971 til 1983 var han formann for NIK, den polske riksrevisjonen. Dessuten var han medlem av sentralkomitéen i Polska Zjednoczona Partia Robotnicza fra 1965 til 1981, som sekretær mellom 1968 og 1971. Moczar var også medlem av politbyrået mellom 1970 og 1971 og igjen mellom 1980 og 1981. Han var dessuten general i den polske folkearméen.

På 1960-tallet var Moczar en ledende representant for den grupperingen som var kjent som «partisaner», og som kombinerte kommunisme med nasjonalistiske synspunkter.[trenger referanse] Han ble regnet som en sterk motstander av politiske reformer og derfor som en «hardliner» innenfor kommunistpartiet, og ble etter 1965 en av partisjef Władysław Gomułkas bitreste rivaler.[trenger referanse]

Moczar ble særlig kjent for sin rolle under protestene i 1968. Moczar brukte det som opprinnelig var studentprotester som et påskudd til å organisere en antisemittisk kampanje som rettet seg mot det han kalte en «sionistisk infiltrasjon», og ble den ledende kraft i fjerningen av jøder fra viktige posisjoner i samfunnet.[trenger referanse] Samtidig anklaget han jødiske studenter for å være ansvarlige for studentprotestene.[trenger referanse] Kampanjen førte til en masseemigrasjon av polske jøder i 1968.

Det var imidlertid en utbredt oppfatning at Gomułkas avhengighet av Moczar under protestene i 1968 gjorde Moczar for sterk for Gomułka.[trenger referanse] Etter at Gomułka var avsatt avviste den sovjetiske ledelsen å godkjenne Moczar som hans etterfølger, og foretrakk Edward Gierek.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Piotr Gontarczyk: Polska Partia Robotnicza. Droga do władzy 1941–1944, Warszawa 2003, S. 8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]