Hopp til innhold

Middleton Railway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Middleton Railway
Main station building ved Moor Road.
Info
LandEnglands flagg
TypeOpprinnelig industribane
SystemOpprinnelig tannstangbane, senere adhesjonsbane
StatusMuseumsjernbane
Antall stasjoner2
Drift
Åpnet1758
EierThe Middleton Railway Trust Ltd.
Operatør(er)The Middleton Railway Trust Ltd.
Materielltyperdamp- og diesellokomotiver
Teknisk
KjørestrømIkke elektrifisert
Sporvidde1435 mm
Lengde1,6 km
Krysningsspor1
Planoverganger3
Middleton Railway på Commons

Middleton Railway er verdens eldste offentlige jernbane i kontinuerlig drift, og ligger i den engelske byen Leeds. Banen ble grunnlagt i 1758 som en bane for transport av kullvogner med hester. I 1812 ble lokomotivet Salamanca det første kommersielle damplokomotiv som fungerte vellykket. Dette lokomotivet hadde tannhjul som drev toget frem på tannstenger som gikk langs skinnene. Senere ble banen ombygget til konvensjonell adhesjonsbane.

Middleton Railway er i dag en museumsjernbane, og har vært i drift siden 1960. Den drives av frivillige organisert gjennom Middleton Railway Trust Ltd. Togene går på den rundt 1,6 km lange strekningen mellom Moor Road i Hunslet og Park Stanse i utkanten av Middleton Park i England.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Anleggelse av banen for kulltransport

[rediger | rediger kilde]
Collier, aquatint fra et maleri av George Walker i hans bok Skikker i Yorkshire, gravert av Robert Havell 1814, og viser en Matteus Murray's damplokomotiv (Salamanca) på Middleton Railway

Det har vært drevet utvinning av kull i Middleton siden 1200-tallet, fra Bell pit, gin pits og senere daggruver eller horisontale stoller. Anne Leigh som var arvingen til Middleton Estates, giftet seg med Ralph Brandling fra Felling i nærheten av Gateshead ved River Tyne. De bodde i Gosforth og overlot driften av Middleton gruvene til agenter. Charles Brandling var deres etterfølger. Richard Humble fra Tyneside var fra 1754 hans agent. Brandling konkurrerte med Fentons i Rothwell som transportere kull til Leeds via elven, noe som ga en konkurransefordel i forhold til gruvene i Middleton. Humble fant en løsningen ved å bygge en gruvebane, noe som forøvrig var vanlig der han kom fra i Nord-England. Den første gruvebanen ble bygget i 1755, og krysset Brandling før den gikk ut til kaiene ved elvebredden langs Thwaite Gate.[1]

I 1757 foreslo han å bygge en gruvebane mot Leeds. For å sikre at den skulle bli varig søkte Brandling å få den ratifisert i en parlamentslov (Act of Parliament), (31 Geo.2, c.xxii, 9. juni 1758). Dette var den første parlamentslov for bygging av en jernbane.[2]

Billig kull fra Middleton gjorde at Leeds gradvis utviklet seg til å bli et sentrum for utvikling av næringer som trengte kull som varmekilde. Dette førte til produksjon og bearbeiding av blant annet keramikk, murstein, glass, metall og brygging, eller kull ble brukt som energikilde for møller og fabrikker.[2]

Innføring av damplokomotiver

[rediger | rediger kilde]
Damplokomotivet Salamanca

I på begynnelsen av 1800-tallet var det vanskelige tider for kulltransporten på banen. På grunn av Napoleonskrigene ble hæren en stor oppkjøper av arbeidshester og fôr, noe som ga prisstigning på dette, og tilsvarende økte transportkostnader for Middleton Colliery. Virksomheten ble nødt til å vurdere andre transportmetoder og en fikk ideen om dampdrevne tog.[2]

I 1812 ble Middleton Railway den første kommersielle jernbanen som lyktes med damplokomotiver. Ingeniøren John Blenkinsop mente at et damplokomotivet som var lett nok til ikke å brekke skinnene av støpejern ikke ville ha tilstrekkelig adhesjon. Følgelig endret han sporet og anbrakte tannstang på den ene siden. Dette patenterte han i 1811 (den første tannstangbane), dermed nærmet han seg ingeniøren Matthew Murray Fenton, Murray and Wood, i Holbeck, i å utforme et lokomotiv med pinjong tilpasset banen. Murray's design baserte seg på Richard Trevithick's Catch Me Who Can, men tilpasset Blenkinsop's tannstangsystem. Sannsynligvis ble lokomotivet kalt Salamanca. Dette lokomotivet fra 1812 var det første med to sylindere. Stemplene som gikk opp og ned i hver sin sylinder var tilknyttet en veivaksling i rett vinkel, slik at maskinen skulle kunne starte uansett hvor den stanset.[3]

I 1812 var Salamanca det første kommersielle damplokomotiv som fungerte vellykket. Tre andre lokomotiver hadde blitt bygget før det som ble tatt i bruk for Middleton kullgruver, og jernbanen ble betjent av lokomotiver i mer enn tjue år. En rekke andre nyvinninger kan påberopes å komme fra denne jernbanedriften. Som den første banen som brukte damplokomotiv for godstog var den også den første linjen som ansatte en lokomotivfører. Verdens første profesjonelle lokomotivfører var den tidligere gruvearbeideren James Hewitt. Han hadde fått sin opplært av Fenton, Murray & Wood's forsøksfører.[4] Den første som ble drept i en jernbaneulykke var høyst sannsynlig den 13 år gammel gutten John Bruce. Han ble kjørt i hjel da han i februar 1813 løp langs sporene. Avisen Leeds Mercury rapportert at dette vil «fungere som en advarsel til andre».[2][5]

David Joy (1825–1903) var liten gutt da han så toget, men ble ikke så imponert. Han ga denne beskrivelsen av toget: «Vi bodde i Hunslet Lane, London Road, der den gamle kullbanen fra Middleton Pits i Leeds kjørte bak huset vårt litt unna, og vi vant til å se damp fra lokomotivet stige over trærne. Jeg husker jeg gikk med min dadda, som holdt hånden (jeg måtte strekke hånden opp til henne, siden jeg var så lite) mens vi stod og så på lokomotivet med sitt tog av kullvogner passere. Vi ble fortalt at det ville komme opp som et lyn, men det kom bare ruslende som en liten kjerre.» Da han ble voksen ble han jernbaneingeniør.[6]

Kjeleeksplosjoner og tilbakegang til hester

[rediger | rediger kilde]

Dampkjelen til Salamanca eksploderte den 28. februar 1818 og drepe lokomotivføreren. Som et resultat av kraften i eksplosjonen ble «han dradd, med stor kraft, til et nærliggende område i en avstand på hundre yards». Dette skjedde som et resultatet av at føreren hadde tuklet med sikkerhetsventilen. En annen kjeleeksplosjon skjedde den 12. februar 1834 og igjen ble lokomotivføreren drept. Denne gangen er den mest sannsynlige årsaken en svært slitt kjele som ikke var fagmessig reparert etter Blenkinsop's død. Lokomotivføreren som ble drept ved denne anledningen var Hewitt. Banedrift med damplokomotiv ble forlatt, og igjen tok hestetransporten over.[2]

Tilbake til damplokomotiver

[rediger | rediger kilde]

Damp ble gjeninnført i 1866 med lokomotiver fra det lokale firmaet Manning Wardle. I 1881 ble jernbanen omgjort til 4 ft 8 1/2 i (1,435 mm) sporvidde slik at den kunne kobles til Midland Railway. Andre tilknytninger var til Great Northern Railway i 1899 og sidespor betjente transportbehovet til Robinson & Birdsells skrapyard og Clayton, Sons & Cos ingeniørvirksomhet.[7]

Middleton Estate & Colliery Co. ble en del av National Coal Board i 1947. En viss rasjonalisering fant sted. Gjennomgangen ved bysenteret ved Kidacre Street ble stengt, og til slutt ble kulltransporten konsentrert om strekningen fra GNR-forbindelsen til Broom Pit. Museumsfolk, spesielt fra Leeds University, fikk lov til ha sin virksomhet i en forlatt del av linjen, mellom Moor Road og GNR-forbindelsen. Eierne av banen da var Messrs. Clayton, Son & Co. Da Broom Pit ble stengt i 1968 stiftet museumsfolkene Middleton Railway Trust for å drive museumsjernbane. De gjenopprette Broom Pit opprettholdt kontinuerlig drift av banen.[8]

Omlegging til museumsdrift

[rediger | rediger kilde]
The engine shed museum

I juni 1960 ble Middleton Railway den første jernbane med standard sporvidde som ble overtatt og driftet av frivillige uten betaling. Passasjertilbudet ble opprinnelig gitt i bare en uke og var en toetasjes vogn fra Swansea and Mumbles Railway (den største i Storbritannia med plass til 106 passasjerer). Denne ble trukket av et diesellokomotiv fra 1931 fra Hunslet Engine Company like i nærheten. Men frivillige fra Middleton Railway opererte deretter en frakttjeneste fra september 1960 til 1983.

Regulær passasjerdrift begynte 1969.

Middleton Steam Railway har et representativt utvalg av lokomotiver som er bygd i Jack Lane, Hunslet-området av de kjente maskinfabrikantene i Leeds som John Fowler & Co., Hudswell Clarke, Hunslet Engine Company, Kitson & Co. og Manning Wardle. Et av lokomotivene er "Sir Berkeley", som ble kjent i TV-versjonen av "Railway Children" i 1968. Lokomotivet eies av Vintage Carriages Trust of Ingrow nær Keighley.

Banen og stasjonene

[rediger | rediger kilde]
Middleton Railway
0,59 km Hallam & Pontefract Lines
0,46 km Beza Road
Balm Road Branch
0,27 km Tulip Street
0.04 km Moor Road
former line towards city (removed)
0,00 km Museum & shed | Moor Road
0,16 km Motor- og vognoppbevaring
0,25 km M621 motorveg
0,39 km Dartmouth Branch
0.89 km John Charles Approach
0,95 km footbridge
Mellom John Charles Centre
og South Leeds High School
1,51 km Park Halt
1,54 km Banens ende
Proposed extension into Middleton Park

Selv om banen med trafikk starter ved Moor Road, begynner linjen ved Balm Road Branch som går forbi Middleton Railway med Leeds - Sheffield linjen til Hallam & Pontefract Lines. Tilkoblingen til hovednettverket har imidlertid blitt lukket, slik at denne tilgangen ikke har blitt brukt siden 1990.[8] Denne delen av sporet krysser Beza Road, Tulip Street og Moor Road. Denne muligheten er for tiden bare brukt ved spesielle anledninger ettersom linjen og sporvekslene trenger oppgradering om de skal være i regulær bruk.

Noen få meter fra Moor Road planovergang ligger Moor Road som er linjens viktigste stasjon. Her ligger maskinhus museet og verksteder sammen med en enkelt plattform for tog. Stedet var en gang en overgang mellom linjen til Midland Railway via "Balm Road Branch" og linjen til Kidacre Street kullgruve nær sentrum av byen.[9]

Fra avgangen ved Moor Road railway station er et utvalg av lokomotiver og rullende materiell lagret før tunnelen. Tunnelen er den eneste som ligger på ruten og sørger for at jernbanen passere under motorvei M621. Den er rundt 263 fot (80 m) lang. Umiddelbart etter er krysset med Dartmouth Branch er et sidespor som en gang ga ulike lokale industribedrifter tilgang til hovedlinjen. Dette brukes av og til under spesielle arrangementer og har de siste årene blitt brukt til opplæring av jernbanebeidere. Denne sidegrensen ligger nær den tidligere forbindelsen til Great Northern line.

Fotogalleri

[rediger | rediger kilde]
  • Bilder fra forskjellige deler av banen
  • NER 1310 ved den nordligste delen av banen. Et regulært passasjertog på hovedlinjen passerer.
    NER 1310 ved den nordligste delen av banen. Et regulært passasjertog på hovedlinjen passerer.
  • Seksjon av Balm Road Branch sett mot Moor Road stasjon fra krysset ved Beza Road.
    Seksjon av Balm Road Branch sett mot Moor Road stasjon fra krysset ved Beza Road.
  • Motorvogn med Moor Road-krysset. Moor Road stasjon ligger til venstre.
    Motorvogn med Moor Road-krysset. Moor Road stasjon ligger til venstre.
  • Plattform ved Moor Road.
    Plattform ved Moor Road.
  • From Moor Road station ved tunnelen.
    From Moor Road station ved tunnelen.
  • Middleton Railway hovedlinje rett før tunnelen sett mot Moor Road station.
    Middleton Railway hovedlinje rett før tunnelen sett mot Moor Road station.
  • M621-tunnel i nord.
    M621-tunnel i nord.
  • Plattform ved Park Halt.
    Plattform ved Park Halt.
  • Endepunkt, snuplassen ved Park Halt kan sees i det fjerne.
    Endepunkt, snuplassen ved Park Halt kan sees i det fjerne.

Lokomotiver

[rediger | rediger kilde]

Damplokomotiver

[rediger | rediger kilde]
Nummer/Navn Konstruksjon Fabrikant Anmerkninger Bilde
I drift
1310 NER Class H / LNER Class Y7 0-4-0T Gateshead Railway Works Tilbake i trafikk i oktober 2011.
1544 Slough Estates No. 3 0-6-0ST Hudswell Clarke Bygget i 1924. Flyttet fra Swindon and Cricklade Railway i november 2011[10]
1601 Matthew Murray L Class 0-6-0ST Manning Wardle Tilbake i drift i juni 2010.
2387 Brookes No.1 0-6-0ST Hunslet Engine Company Gjennomgått overhaling finansiert av the Heritage Lottery Fund. Tilbake i trafikk i august 2017.
LNER No. 54 / BR No. 68153 / Departmental No. 57 LNER Class Y1 0-4-0VBT Sentinel Waggon Works
1210 Sir Berkeley L Class 0-6-0ST Manning Wardle På utlån fra the Vintage Carriages Trust.
1493 No. 11 0-4-0ST Hunslet Engine Company
3860 No. 6 0-4-0ST Hawthorn Leslie and Company Var i drift ved Portland cement ved Swansombe i Kent.
Utstilte lokomotiver
385 Chemnitz 0-4-0WT Richard Hartmann Tidligere eid av DSB. Utstilt i Engine House museum.
1309 Henry De Lacy II 0-4-0ST Hudswell Clarke Restaurert og utstilt ved Engine House museum.
1369 M.S.C. No.67 0-6-0T Hudswell Clarke Utstilt i Engine House museum
1882 Mirvale 0-4-0ST Hudswell Clarke Utstilt i Engine House Museum.
2103 0-4-0ST Peckett and Sons Bygget ved Croydon Power Station B.
Oppbevart i lager
1540 Picton 2-6-2T Hunslet Engine Company Opprinnelig i drift ved en jernbane for sukkerrorer i Trinidad. Overført til England for restaurering.
1684 0-4-0T Hunslet Engine Company Sist i drift ved Kilmersdon Colliery i Somerset.
2003 John Blenkinsop 0-4-0ST Peckett and Sons For tiden oppbevart ved Ribble Steam Railway for restaurering.
5469 Conway 0-6-0ST Kitson and Company Fra Northamptonshire Ironstone Railway. Oppbevart ved Shildon Locomotion Museum for restaurering.
References:[11][12][13]

Diesel- og elektriske lokomotiver

[rediger | rediger kilde]
Mommer/Navn Konstruksjon Fabrikant Bemerkninger Bilde
I drift
45 0-6-0DM Hudswell Clarke Ankom i september 2017 fra East Somerset Railway.
D577 Mary 0-4-0DM Hudswell Clarke Bygget i 1932.
D631 Carroll 0-4-0DM Hudswell Clarke Brukes sjeldent fordi det ikke kan dra to vogner.
1697 John Alcock LMS diesel shunter 7051 0-6-0DM Hunslet Engine Company The Middleton Railways Trust's første lokomotiv.
1786 Courage 0-4-0DM Hunslet Engine Company Navn etter bryggeriet hvor det var i drift. Også kjent som Sweet Pea.
5003 Austins No. 1 0-4-0DM Peckett and Sons Bygget i 1961. Anskaffet 2001
D2999 Alf British Rail Class D2/11 0-4-0DE Brush Electrical Machines/Beyer Peacock I trafikk i 2015.
4220033 Harry 0-4-0DM John Fowler & Co. Tilbake i trafikk i 2016.
Ikke i drift
6981 0-4-0DM Hunslet Engine Company Anskaffet i 2011.
420452 Coke Oven locomotive Greenwood and Batley Elektrisk lokomotiv. Bygget i 1979. For permanent utstilling.
DB998901 Olive Overhead Line Inspection Vehicle Drewry Car Co. Bygget i 1950. Brukt av Eastern Region of British Railways og British Rail Research Division. Anskaffet i 1997.
3900002 0-4-0DM John Fowler & Co. For permanent utstilling.
References:[11][12][13]

Rullende materiell

[rediger | rediger kilde]
Nummer/Navn Konstruksjon Fabrikant Bemerkninger Bilde
Passasjervogner
1867 General Utility Van Standard Brake Southern Railway Ombygget fra tidligere SR PMV Van. Med oppvarming.
2084 General Utility Van Standard Trailer Southern Railway Ombygget fra tidligere SR PMV Van. Med oppvarming.
1074 General Utility Van Standard Brake Southern Railway Ombygget fra tidligere SR PMV Van. Med oppvarming og konstruert for rullestoltilgang.
860E Brake Van Birmingham Railway Carriage & Wagon works Bygget for North Eastern Railway. Plass til ti personer. Ofte brukt til Gala weekends og i Santa Special trains.

Utstyrt med vakuumbremser.

158760 LMS Brake Van London, Midland and Scottish Railway (Derby)
References:[11][12][13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ History of the Middleton Railway Leeds Eighth Edition (2004), p.6.
  2. ^ a b c d e «The History Of Middleton Railway – Still Going Full Steam Ahead». yorkshire reporter. 1. juli 2015. 
  3. ^ «NOTES AND EXTRACTS ON THE HISTORY OF THE LONDON & BIRMINGHAM RAILWAY. CHAPTER 2 DEVELOPMENT OF THE STEAM LOCOMOTIVE». Tring & District Local History & Museum Society. 1. juli 2015. Besøkt 20. september 2018. 
  4. ^ A History of the Middleton Railway, Eighth Edition, Middleton Railway Trust Publication, ISBN 0-9516205-5-X
  5. ^ Hamilton Ellis (1968). The Pictorial Encyclopedia of Railways. The Hamlyn Publishing Group. s. 20. 
  6. ^ «Diaries of the Late David Joy; edited G.A. Sekon.. Railway Magazine 1908 Volumes 22 & 23». Steamindex. 
  7. ^ «A Brief History of Clayton, Son & Co Ltd». Leedsengine.info. Besøkt 20. september 2018. 
  8. ^ a b From Rag to Railway, Middleton Railway Trust, ISBN 978-0-9558264-5-0
  9. ^ Old Ordnance Survey Maps, Hunslet 1905 Godfrey Edition, ISBN 978-0-85054-710-8
  10. ^ «Slough & Windsor Railway Society – Home». Swrs.co.uk. Besøkt 6. september 2012. 
  11. ^ a b c Rolling Stock - Steam Locomotives
  12. ^ a b c Rolling Stock - Diesel and Electric Locomotives
  13. ^ a b c Industrial Railway Society (2009), Industrial Locomotives (15EL), Industrial Railway Society, ISBN 978-1-901556-53-7 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Middleton_Railway&oldid=23929407»