Microaugyles
| Microaugyles | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Microaugyles Pacheco, 1964 | |||
| Populærnavn | |||
| strandgravere[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Byrrhoidea[2] | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 2 | ||
| Habitat: | på sandbunn | ||
| Utbredelse: | Nord-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Microaugyles er en slekt av biller som kan ligne på små skarabider og hører til familien strandgravere. Både larvene og de voksne billene lever i ganger de graver i sand- eller mudderbunn ved kanten av vann, enten elver, bekker eller ved saltvann. De kan kjennes på avlang, jevnbred og noe flat kroppsform, kraftige bein med piggete legger (tibiae), korte antenner og fremskytende munndeler. Seks arter er funnet i Norge.
Utseende[rediger | rediger kilde]
Små biller (ca. 2 millimeter), avlange og noe flate, som oftest brungule på farge. Oversiden er tett kledt av fine, utstående hår og matt.
Hodet er stort og bredt, med ganske små fasettøyne. Antennene er 11-leddete, ganske korte, sagtakkede, kamformede eller lett kølleformede. Overleppen (labrum) og kjevene (mandibler) er ganske store og skyter tydelig fram under hodet. Brystskjoldet (pronotum) er bredere enn langt, så bredt som eller litt bredere enn dekkvingene, uten noen påfallende lister, groper eller pigger. Dekkvingene er avlange og parallellsidige, matte og tett hårkledte. Beina er ganske kraftige, leggene (tibiae) er brede med lange, avflatede pigger på utsiden som billene bruker til å grave med. Føttene er korte og tynne, fire-leddete.
Larvene er avlange, mer eller mindre sylindriske, med tydelig avsatte, tett hårete ryggplater (tergitter) og bukplater (sternitter). Hodekapselen er kraftig med forholdsvis små kjever (mandibler) og korte antenner, de tre parene med bein er forholdsvis lange og kraftige. Bakkroppsspissen ender i en torn som brukes til å forankre larvene i gangene de lever i.
Levevis[rediger | rediger kilde]
Alle strandgraverne er knyttet til vann, men de holder seg på bredden. Disse artene lever på sandbunn i fjæra og er dermed blant de forholdsvis få billene knyttet til saltvann. De gjemmer seg i gangene sine ved flo sjø. Både voksne og larver graver ganger som de lever i. De voksnes ganger kan kjennes på at de ender i en "skorstein" av sand eller mudder. De spiser alger, plankton og lignende smått organisk materiale. Larvene spiser sand eller mudder og skiller ut næringsorganismene fra dette. Disse billene viser seg sjelden på overflaten, men de voksne flyr en del og tiltrekkes da til lys.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Slekten er utbredt i Nord-Amerika.
Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]
Slekten har nylig blitt slått sammen med Augyles [3].
- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea)
- Familien strandgravere, Heteroceridae
- Underfamilien strandgravere (Heterocerinae)
- Slektsgruppen Augyliini
- Slekten Microaugyles Pacheco, 1964
- Microaugyles moleculus (Fall, 1920)
- Microaugyles mundulus (Fall, 1920)
- Slekten Microaugyles Pacheco, 1964
- Slektsgruppen Augyliini
- Underfamilien strandgravere (Heterocerinae)
- Familien strandgravere, Heteroceridae
- Overfamilien mudderbiller (Dryopoidea)
- Underordenen Polyphaga
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020.
- ^ Jonas G. King og Paul K. Lago (2012) The variegated mud-loving beetles (Coleoptera: Heteroceridae) of Mississippi and Alabama, with discussion and keys to the species occurring in the southeastern United States. Insecta Mundi 0275: 1- 53: [1]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lawrence, J.F., Hastings, A.M., Dallwitz, M.J., Paine, T.A. og Zurcher, E.J. Delta Interactive Key – Coleoptera Elateriformia, Heteroceridae. [2]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Microaugyles i Encyclopedia of Life
- (en) Microaugyles i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Microaugyles hos ITIS
