Michael Graf von Matuschka
Michael Graf von Matuschka | |||
---|---|---|---|
Født | 29. sep. 1888 Świdnica[1] | ||
Død | 14. sep. 1944[2] (55 år) Plötzensee | ||
Beskjeftigelse | Politiker, juridisk rådgiver, motstandskjemper | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universitetet i Wrocław Ludwig-Maximilians-Universität München Humboldt-Universität zu Berlin | ||
Far | Emanuel, Graf von Matuschka, Freiherr von Toppolczan und Spaetgen[3] | ||
Mor | Elisabeth von Aulock[3] | ||
Parti | Deutsche Zentrumspartei | ||
Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Michael Graf von Matuschka (født 29. september 1888 i Schweidnitz i Schlesien i Det tyske rike, død 14. september 1944 i Plötzenseefengselet i Berlin) var en tysk politiker som tok del i kuppforsøket mot Adolf Hitler som slo feil med 20. juli-attentatet. Han ble for dette dømt til døden og henrettet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Michael Graf von Matuschkas fødeby Schweidnitz er den senere vestpolske by Świdnica. Han var elev ved Breslaus St.-Matthias-Gymnasium,[4] som var grunnlagt av og i begynnelsen ledet av jesuittordenen.
Han studerte rettsvitenskap ved universitetene i Lausanne, München, Berlin[5] og universitetet i Breslau, der han tok sin doktorgrad i 1910.[6] Han sluttet deg til den prøyssiske armé som ettåringsfrivillig i 4. schlesiske husarregiment.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Matuschka arbeidet som lavere embedsmann i provinsen Westfalens regjeringsadministrasjon til 1914. I første verdenskrig ble han såret på Østfronten i 1915 og krigsfange i russisk fangenskap. I 1918 klarte han å flykte og vendte tilbake til Tyskland.[6]
Etter krigens slutt innehadde han en rekke administrative stillinger og ble landrat for Oppeln i mai 1923. Han ble innvalgt for det katolske Sentrumspartiet som medlem i den prøyssiske Landdagen i 1932 men i 1933 ble han tvunget til å trekke seg fra både landdagen og fra Oppelns Oppeln.[7] Matuschka arbeidet i det prøyssiske innenriksministeriet i Berlin og i provinsen Schlesiens administrasjon, hvor han møtte Fritz-Dietlof von der Schulenburg,[6] som hadde bånd til den opposisjonelle Kreisau-kretsen.
I 1942 ble Matuschka administrativ økonomisk rådgiver i det annekterte Regierungsbezirk Kattowitz i Øvre Schlesien. Det var planen for dem som forberedte attentatet mot Adolf Hitler at Matuschka skulle overta ledelsen av Schlesiens administrasjon.[7]
Kuppet mot Hitler slo feil, og Matuschka ble arrestert av Gestapo. Han ble dømt til døden av Volksgerichtshof den 14. september 1944 og henrettet ved hengning samme dag i Plötzenseefengselet sammen med offiseren Heinrich Graf zu Dohna-Schlobitten, den katolske presten Hermann Josef Wehrle og offiseren Nikolaus von Üxküll-Gyllenband.[7]
Matuschka var gift med Pia (født Gräfin von Stillfried und Rattonitz), og de fikk tre sønner og en datter.[6]
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- Die parlamentarische Redefreiheit und Zeugenpflicht. Noske, Borna-Leipzig 1910.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ en.academic.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gdw-berlin.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Helmut Neubach, Nikolaus Gussone: Beiträge zur Geschichte Schlesiens im 19. und 20. Jahrhundert. Laumann, Dülmen 1987, S. 99. (Buchausschnitt).
- ^ Biografi
- ^ a b c d Biography at German Resistance Memorial Center
- ^ a b c «Biografi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. mars 2016. Besøkt 16. august 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans-Ludwig Abmeier: Michael Graf von Matuschka hingerichtet 1944. In: Archiv für schlesische Kirchengeschichte, Band 30 (1972), S. 124–154.
- Herbert Groß: Michael Graf von Matuschka. In: Bedeutende Oberschlesier. Kurzbiographien. Laumann, Dülmen 1995, ISBN 3-87466-192-X.
- Helmut Moll (Hrsg. im Auftrag der Deutschen Bischofskonferenz), Zeugen für Christus. Das deutsche Martyrologium des 20. Jahrhunderts, 6., erweiterte und neu strukturierte Auflage, Schöningh, Paderborn 2015, ISBN 978-3-506-78080-5, Band I, S. 754–757.
- Fødsler i 1888
- Dødsfall i 1944
- Personer fra Świdnica fylke
- Tyske politikere
- Zentrum-politikere
- Tyske jurister
- Adelige tyskere
- Tyskere fra første verdenskrig
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Deltakere i 20. juli-attentatet
- Tyskere dømt for forbrytelser mot det tyske nazi-regimet
- Henrettede personer
- Personer henrettet ved hengning