Metropolis (film)
 | Språkvask: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere standard. Den som leser gjennom og bidrar med korrektur, må gjerne deretter fjerne denne malen. Når du åpner redigeringsfeltet, ser malen slik ut: {{Språkvask}} |
| Metropolis | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Metropolis logo. | |||||
| Generell informasjon | |||||
| Sjanger | Drama, science fiction, stumfilm, tysk filmekspresjonisme | ||||
| Utgivelsesår | 1927 | ||||
| Lengde | 145 min. | ||||
| Bak kamera | |||||
| Regissør | Fritz Lang | ||||
| Produsent | Erich Pommer | ||||
| Manusforfatter | Thea von Harbou | ||||
| Musikk | Gottfried Huppertz | ||||
| Sjeffotograf | Karl Freund, Günther Rittau og Walter Ruttmann | ||||
| Klipp | Fritz Lang | ||||
| Foran kamera | |||||
| Hovedrolle(r) | Brigitte Helm, Alfred Abel, Gustav Fröhlich, Rudolf Klein-Rogge, Fritz Rasp, Theodor Loos med flere | ||||
| Prod.selskap | Universum Film A.G. (UFA) | ||||
| Eksterne lenker | |||||
| IMDb | |||||
Metropolis er en tysk science fiction-film fra 1927 som utspiller seg i et futuristisk, urbant og dystopisk maskin-samfunn.
Filmen ble regissert av Fritz Lang og har en handling basert på en bok av Langs kone Thea von Harbou. Metropolis er en sort-hvit stumfilm med en visuell stil som er typisk for tysk filmekspresjonisme fra 1920-tallet.
Handling[rediger | rediger kilde]
I fremtiden, i million-byen Metropolis, regjerer velstående forretningsmenn og eiendomsmagnater samt deres viktigste ansatte fra 50 til 1 000 etasjers skyskrapere. Samtidig som underjordiske arbeidere sliter for å betjene de store maskinene som driver hele byen. Joh Fredersen er byens hersker. Hans sønn Freder møter en ung kvinne som heter Maria, som har tatt med seg en gruppe arbeiderbarn slik at de skal få se hvordan deres rike «brødre» lever.
Maria og barna blir ført bort. Men en fascinert Freder går til de lavere nivåene av byen for å finne henne igjen. Der blir han vitne til en eksplosjon i en gigantisk maskin som dreper og skader mange arbeidere. Freder får en hallusinasjon om at maskinen er et tempel for Molok. En gigantisk eksplosjon ødelegger maskinen, og dreper eller skader mange arbeidere. Freder løper hjem, for å fortelle faren sin om ulykken. Fredersen spør sin assistent Josaphat om hvorfor han fikk vite om eksplosjonen fra sønnen sin - men ikke fra Josaphat. Grot, formann for Heart Machine, bringer Fredersen hemmelige kart funnet på de døde arbeiderne. Fredersen spør igjen Josaphat hvorfor han ikke fikk vite om kartene fra ham, og gir Josaphat sparken.
Etter å ha sett farens kalde likegyldighet overfor de tøffe forholdene arbeiderne møter, gjør Freder opprør mot ham ved å hjelpe arbeiderne i all hemmelighet. Han får hjelp fra Josaphat og vender tilbake til maskinrommet, hvor han bytter plass med en annen arbeider, Georgy – som er kjent som «nummer 11 811». Fredersen tar de hemmelige kartene med til en oppfinner kalt Rotwang, for å vite mer om deres betydning. Rotwang hadde tidligere vært forelsket i en kvinne ved navn Hel, som forlot ham for å gifte seg med Fredersen og senere fødte Freder. Rotwang viser Fredersen en robot han arbeider på for å "gjenopplive" Hel. Kartene viser et nettverk av katakomber under hele Metropolis, og de to mennene går dit for å undersøke. Der avlytter de en gruppe arbeidere, inkludert Freder.
Maria henvender seg til dem og kommer med en profeti om ankomsten av en megler som endelig kan føre arbeiderklassen og den herskende overklassen sammen. Freder mener at han kunne fylle denne rollen, og erklærer sin kjærlighet ovenfor Maria. Fredersen er ikke klar over at Rotwang egentlig planlegger å bruke roboten for å drepe Freder, og ta kontroll over hele Metropolis. Rotwang kidnapper Maria, gir roboten hennes utseende, og sender henne til Fredersen. Freder får øye på faren sin og Maria som omfavner hverandre, og tror roboten er den virkelige Maria. Han faller derfor i en langvarig delirium. I mellomtiden fører den falske Maria til kaos over hele Metropolis, og til drap og uenighet blant arbeiderklassen.
Betydning[rediger | rediger kilde]
Filmen har inspirert en rekke senere filmskapere og kunstnere, deriblant musikkvideoer med Madonnas «Express Yourself» og Queens «Radio Ga Ga».
Rolleliste[rediger | rediger kilde]
- Alfred Abel – Joh Fredersen, herskeren over Metropolis
- Gustav Fröhlich – Freder, sønnen til Joh Fredersen
- Rudolf Klein-Rogge – Rotwang
- Fritz Rasp – The Thin Man, spion for Fredersen.
- Theodor Loos – Josaphat, Fredersens assistent.
- Erwin Biswanger – 11811; en arbeider, også kjent som Georgy
- Heinrich George – Grot
- Brigitte Helm – Maria / The Machine Man
- Heinrich Gotho – seremonimester
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Metropolis på Internet Movie Database
- (no) Metropolis hos Filmfront
- (sv) Metropolis i Svensk Filmdatabas
- (da) Metropolis i Danmark Nationale Filminstitut
- (fr) Metropolis på Allociné
- (nl) Metropolis på MovieMeter
- (en) Metropolis på AllMovie
- (en) Metropolis på Turner Classic Movies
- (en) Metropolis på Rotten Tomatoes
- (en) Metropolis på Metacritic
- (en) Metropolis hos Filmsite.org
- Trondheim filmklubbs omtale av Metropolis
- Bergen filmklubbs omtale av Metropolis[død lenke]
