Mentz Schulerud (1877–1931)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mentz Schulerud
Født25. juni 1877
Kongsvinger
Død1931
Barn Mentz Schulerud, Anne-Cath. Vestly
Yrke Farmasøyt, forfatter
NasjonalitetNorge

Mentz Oliver Schulerud (født 25. juni 1877 i Kongsvinger, død i 1931) var en norsk farmasøyt[1] og forfatter.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av kjøpmann Kjøsted Theodor Schulerud og Anna Mathea født Gundersen.[2]

Han var far til forfatterne Mentz Schulerud og Anne-Cath Vestly.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Han ble uteksaminert som farmasøyt (cand.pharm.) i 1896.[2]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

I tillegg til to parodier utgitt under ulike pseudonymer ga han ut en diktsamling som bar tittelen Digte (1902) og den psykologiske romanen Remplins brev (1910).[2]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Parafrase over maalliteraturen[rediger | rediger kilde]

I 1904 utga Mentz Schulerud den eldre sitt første parodiske skrift. Der harsellerer han over den norske «målrørsla» – et tema han skulle vende tilbake til flere ganger i sitt forfatterskap. Romsdals Amtstidendes anmelder var svært positiv til utgivelsen: «Vi betænker os ikke paa at karakterisere Parodien som særdeles god og meget rammende, og den vil sikkert læses med den største Fornøielse.»[4]

Norge i 1925 : parodisk fremtidsskildring[rediger | rediger kilde]

Den lille romanen på 83 sider innledes med en rammefortelling der fortellerstemmen beretter at han utvandret fra Norge til New York i 1904, og deretter endte opp i Argentina hvor han tilbragte 21 år før han sommeren 1925 vendte tilbake til hjemlandet som han hadde hatt liten kontakt med siden han emigrerte:

Afstanden og længselen havde formet mine drømme, og troen paa, at Norge var det fuldkomneste land i verden, var lige saa rodfæstet hos mig som troen paa høiere magter.“

Ved ankomsten til Norge beslaglegger tollerne hans medbragte flasker med alkohol, derunder også en flaske med munnvann, og den tyske skipskapteinen forklarer ham etterpå at årsaken er at det hersker et totalt alkoholforbud i Norge. (I Norge ble det ganske riktig innført et brennevinsforbud i 1916, altså ni år etter at Schuleruds fremtidsparodi ble utgitt; forbudstiden i Norge skulle vare til 1927.) Han drar deretter direkte til Grand Hotel i Kristiania, og går rett til sengs.

Paa denne maade vendte jeg, Felix Hahn, efter 21 aars fravær tilbage til fædrelandet.“

Neste dag legger han ut på oppdagelsesreise i hovedstaden han forlot 21 år tidligere. Han oppdager en tobakksforretning som bærer navnet «Torleiv Olesons Røikepinnahandel», og gradvis går det opp for ham at nynorsken må ha blitt hovedskriftspråk i Norge siden han forlot hjemlandet.

«Kunde det virkeligt være muligt», tænkte jeg, «at denne parodi paa et sprog havde naaet op til at blive landets autoriserede skriftsprog?»“

Dernest ser han at Studenterlunden har blitt omvandlet til en skog av statuer over blant andre Gjelsvik, Sivle og Hovden (i samtiden kjente forkjempere for nynorsk) samt at statuene av Ibsen og Bjørnson foran Nationaltheatret har blitt erstattet av to store statuer av Hulda Garborg („«Hulda Garborg maa sikkert have været den bekjendte digters hustru,» tænkte jeg“) og «Sjur Gammalgaren» („«men Sjur Gammalgaren? Nei, det navn havde jeg aldrig hørt før.»“). Felix Hahn er rystet over disse oppdagelsene, og vender tilbake til hotellet - der han blir klar over at etablissementet nå bærer navnet «Stora Framandevaaning». Han prøver å bestille øl til å styrke seg på, men får beskjed av kelneren om at slikt finnes ikke. Derimot får han mat og kaffe. Så setter han i gang med å spore opp slekt og gamle venner. Det viser seg at de alle som en har skiftet navn – det er nynorske navn som gjelder i 1925.

Pseudonymer[rediger | rediger kilde]

I 1904 ga han ut boken Parafrase over maalliteraturen under pseudonymet «Norske Norskesen», og i 1907 fulgte han opp med parodien Norge i 1925 : parodisk fremtidsskildring under pseudonymet «Felix Hahn», som er navnet på hovedpersonen i denne romanen. Året før han døde, i 1930, ga han ut Verdens centrum, der bokens tittelblad oppgir at den er skrevet av av «Sans Phrase».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Mentz Schulerud – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 12. august 2017. «Foreldre: Forfatter og cand.pharm. Mentz Oliver Schulerud (1877–1931) og Aagot Schulerud (1875–1957).» 
  2. ^ a b c Brinchmann, Chr. 1864-1940; Daae, Anders 1871-1915; Hammer, K.V. 1860-1927 (1912). Hvem er hvem?: haandbok over samtidige norske mændt og kvinder. Kristiania: Aschehoug. s. 233. 
  3. ^ Pettersen, Hjalmar 1856-1928 (1924). Norsk anonym- og pseudonymlexikon =: Dictionary of anonyms and pseudonyms in Norwegian literature. Kristiania: Steenske. s. 367. 
  4. ^ Romsdals Amtstidende 1904.07.20. Norge; Møre og Romsdal; Kristiansund. 20. juli 1904.