Mentalitetshistorie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Mentalitetshistorie (fra fransk histoire des mentalités) er en gren av historiefaget som utforsker tankemønstre og forestillingsmønstre hos fortidens folk. Forskningen på feltet har pågått lenge i mange land, også Norge, men begrepet om mentalitetshistorie knyttes til den senere generasjonen av den franske Annales-skolen.[1][2][3][4][5]

Ved å studere tenkemåter, rammebetingelser, forestillingsverdener og forutsetninger, kan en øke forståelsen av de beslutninger som treffes i gitte epoker, i stedet for å betrakte dem med etterpåklokskap utfra egen tids forestillingsverden.

Mentalitetshistorie skiller seg fra den tradisjonelle idéhistorien ved at mentalitetshistorien studerer «de felles holdningene eller sinnstilstandene i ulike epoker», mens idéhistorien i all hovedsak har begrenset seg til «ideologier, tankesystemer med en forholdsvis høy grad av klarhet og systematikk» og således «dreid seg om eliter og utelatt forestillingsverdenen i brede folkegrupper». Idéhistorien har siden tatt opp i seg elementer fra antropologi, religionshistorie og folkloristikk.[6]

De kjente verk innen Annales-skolens mentalitetshistorie er Emmanuel Le Roy Laduries Montaillou (1975), en rekonstruksjon av tankeverdenen til befolkningen i en landsby i Pyreneene bastert på forhørsprotokoller fra inkvisisjonen, som også finnes i norsk oversettelse,[7] og Carlo Ginzburgs Il formaggio e i vermi (1976) om en 1500-tallsbondes religiøse verdensbilde. Mentalitetshistorisk forskning i Norge kan føres lengre tilbake på «adskilte områder som kristningen i middelalderen og embetsmannsstatens kultur på 1800-tallet».[8] Et eksempel er Johan Hovstads doktorgradavhandling om etikken i det norrøne samfunnet, Mannen og samfunnet (1943).[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Simensen, Jarle (1986). «Mentalitetshistorie – er det mulig?». I Reiersen, Elsa og Slettan, Dagfinn. Mentalitetshistorie. Muligheter og problemer. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 14–33. ISBN 82-519-0759-4. 
  2. ^ Manniche, Jens Chr. (1983). «Nutidig fransk historieforskning». I Ringdal, Nils Johan. Frontlinjer i historiefaget. Oslo: Universitetsforlaget. s. 18–32. ISBN 978-82-00-06551-7. 
  3. ^ Harsgor, Michael (1978). «Total History: The Annales School». Journal of Contemporary History. 13 (1): 1–13. doi:10.1177/002200947801300101. 
  4. ^ Hutton, Patrick (1981). «The History of Mentalities: The New Map of Cultural History». History and Theory. 20 (3): 237–259. doi:10.2307/2504556. 
  5. ^ Burguiere, André (1982). «The Fate of the History of Mentalities in the Annales». Comparative Studies in Society and History. 24 (3): 424–437. doi:10.1017/S0010417500010070. 
  6. ^ Kjeldstadli, Knut (1999). Fortida er ikke hva den en gang var. En innføring i historiefaget (2 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 85–88. ISBN 978-82-00-12924-0. 
  7. ^ Le Roy Ladurie, Emmanuel (1985). Montaillou. Katarer og katolikker under inkvisisjonen i en landsby i Pyrenéene 1294–1324. Oversatt av Kjell Olaf Jensen. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-16647-1. 
  8. ^ Simensen, Jarle (1986). «Mentalitetshistorie – er det mulig?». I Reiersen, Elsa og Slettan, Dagfinn. Mentalitetshistorie. Muligheter og problemer. Trondheim: Tapir akademisk forlag. s. 17. ISBN 82-519-0759-4. 
  9. ^ Hovstad, Johan (1943). Mannen og samfunnet. Studiar i norrøn etikk. Oslo: Samlaget. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]