Carlo Ginzburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Carlo Ginzburg
Carlo Ginzburg par Claude Truong-Ngoc mars 2013.jpg
Ginzburg i 2013.
Født15. april 1939[1]Rediger på Wikidata (81 år)
Torino[2]Rediger på Wikidata
Ektefelle Anna Rossi-DoriaRediger på Wikidata
Far Leone GinzburgRediger på Wikidata
Mor Natalia GinzburgRediger på Wikidata
Barn Lisa Ginzburg, Silvia GinzburgRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Pisa, Scuola normale superiore, Universitetet i BolognaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Kunsthistoriker, skribent, middelalderhistoriker, moderne historiker, historiker, professorRediger på Wikidata
Nasjonalitet ItaliaRediger på Wikidata
Medlem av Accademia Nazionale dei Lincei, American Academy of Arts and Sciences, Academia Europaea (2009–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Balzanprisen (2010), Premio Viareggio, Premio Feltrinelli, Aby Warburg Prize (1992), Lysenko Prize (1993)[3][4], æresdoktor ved Université Bordeaux Montaigne (2012)[5]Rediger på Wikidata

Carlo Ginzburg (født 1939) er en italiensk kulturhistoriker. Han har særlig gjort seg bemerket som pioner innen historiesjangeren kalt «mikrohistorie» og forskning på religionshistorie i tidlig nytid.

Ginzburg tok doktorgrad ved Universitetet i Pisa i 1961[6], underviste ved Universitetet i Bologna noen år før han ble professor i renessansehistorie ved University of California, Los Angeles. Hans mest kjente verk er Il formaggio e I vermi fra 1976. Boka handlet om de religiøse forestillingene til mølleren Menocchio, som levde på 1500-tallet, og var basert på forhørsprotokoller fra inkvisisjonen. Dette (svært smale) emnet ble benyttet til å skrive en fremstilling av reformasjonstidens religionshistorie og inkvisisjonens konfrontasjon med folkelig religiøsitet. Metoden med å la dype analyser av svært ubetydelige enkelthendelser eller enkeltpersoner forklare større historiske sammenhenger kalt mikrohistorie. Ginzburg har også publisert teoretiske verk om denne metoden.

I 1979 var Ginzburg sammen men en liten gruppe historikere en av de første til å få tilgang til vatikanets klausulerte inkvisisjonsarkiver.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1976 Il formaggio e I vermi engelsk utgave The Cheese and the Worms: The Cosmos of a Sixteenth Century Miller, svensk utgave 1988 Osten och maskarna: en 1500-talsmjölnares tankar om skapelsen
  • 1966 Nattens ekstase: en dechiffrering av heksesabbaten oversatt av Erik Ringen forord av Dag Øistein Endsjø og Francesco Bentivegna. Italiensk tittel: Storria notturna: una decifrazione del sabba Norsk oversettelse av Erik Ringen 2002 ISBN 82-530-2352-9

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Carlo Ginzburg, 00000031712
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 14. des. 2014
  3. ^ http://www.clubdelhorloge.fr/index.php?option=com_content&view=article&id=33&Itemid=129
  4. ^ Le Club de l'Horloge : trente ans de combat pour les idées politiques (1974-2004), 177-181
  5. ^ http://www.u-bordeaux-montaigne.fr/fr/universite/decouvrir-bordeaux-montaigne/histoire-d-universite.html
  6. ^ Ginzburgs side ved UCLA

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]