Symeon av Durham

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Symeon (eller Simeon) av Durham (død etter 1129), navnet er en bibelsk henvisning til «sønn av Jacob», var engelsk kronikør og munk.

Symeon gikk inn i benediktinerklosteret i Jarrow en gang rundt 1071. Dette klosteret ble flyttet til Durham i 1083 hvor han tok munkeløftet sent, enten i 1085 eller 1086 og fikk påfølgende posisjonene som kantor (korleder).

Han er forfatter av to historiske verker som er spesielt verdifulle for den informasjon som de gir de hendelser som angår nordlige England. I årene 11041108 skrev han kirkehistorien til bispedømmet Durham i Historia ecclesiae Dunelmensis (Historien til kirken i Durham) og som fulgte hendelser fra etableringen i 635 ved Lindisfarne og fram til året 1096. Det opprinnelige manuskriptet er bevart ved Universitetet i Durhams universitetsbibliotek, Bishop Cosin's Library. Verket er delt inn i fire bøker som er ytterligere inndelt i kapitler og fortellingens orden er kronologisk. Det er to fortsettelser, begge anonyme. Den første fører historien fram fra 1096 til 1129 da Ranulf Flambard døde; den andre utvider teksten fra 1133 til 1144. Et manuskript oppbevart ved University of Cambridge inneholder en tredje fortsettelse som dekker årene 11451154.

En gang rundt 1129 tok Symeon på seg å skrive en historie om kongene i England, Historia regum Anglorum et Dacorum, som dekker årene fra 732 til 1129. Dette historieverker begynner ved det sted hvor Bedes Historia ecclesiastica gentis Anglorum slutter. Han slår selv fast at «...la oss ta begynnelsen av dette verket fra hans historie, begynne fra hans siste setning, og deretter nedtegne årene fra vår herre, og omsorgsfullt arrangere periodene til kongene...»

Opp til årene 957 kopierer Symeon kun gamle Durham-annaler, noe som er verdifullt ettersom disse ikke er bevart noe annet sted og som har spesiell interesse for hendelser i nordlige England. Fra 957 til 1119 kopierer han John av Worcester med en del innskytinger. Den seksjonen som handler om årene 11191129 er derimot er en uavhengig og bortimot samtidig fortelling. Symeon skrev for sin tid med både letthet og tydelighet, men hans viktigste fortjeneste er at han var en nøyaktig kopist og samler.

Andre skrifter har blitt tilskrevet hans penn, men uten gode bevis. Hans samlede skrifter er blitt utgitt sammen med også hans tvilsomme verker i Scriptores decem ved Roger Twysden (1652). En av mest første komplette moderne utgave er den til Thomas Arnold (Rolls series, 2 vols., 1882-1885), men senere har han kommet også i oversettelse.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]