Melchior Hofmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melchior Hofmann
Melchiorhofmann.jpg
Født1490
Schwäbisch Hall
Død1543
Strasbourg
Yrke Buntmaker
NasjonalitetTyskland

Melchior Hofmann (også: Hoffmann, Hofman, Hoffman; tilnavn Pel(t)zer = «buntmaker»; født ca. 1500 i Schwäbisch Hall, død 1543 i Strasbourg) var en profet og visjonær leder innen anabaptistbevegelsen i Nord-Tyskland og Nederland.

Tilhengerne hans ble i Strasbourg, Øst-Friesland og Nederland kalt Melchioritter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Melchior Hoffman ble født i Franken. Hans biografer angir vanligvis hans etternavn som Hofmann; i hans trykte verker er det nonr gange Hoffman og i hans manuskripter er det Hoffmann.

Han var ikke utdannet og dukket første gang opp som pelshandler i Livland.

Forkynner i luthersk ånd, mer eller mindre[rediger | rediger kilde]

Etter å vært blitt tiltrukket av Martin Luthers lære begynte han som legpredikant og kombinerte sine forretningsreiser med sin misjonering. Han fungerte som legpredikant i byene Valmiera (fra 1523), Dorpat og Reval. I Dorpat ble han involvert i en ikonoklastisk oppstand, og myndighetene krevde at han dro til Wittenberg for å få Luther til å godkjenne hans predikantvirksomhey.

Etter å være vendt tilbake til Dorpat ble han inndratt i flere kontroverser og ble nødt til å forlate byen. Etter at det samme skjedde i Reval, besluttet han seg til å reise til Stockholm i 1526. Her ble han også innblandet i religiøse uroligheter, og han forlot Sverige.

Etter et kort opphold i Lübeck kom han til Danmark, hvor han innyndete seg hos kong Frederik I og ble utnevnt til å preke i Kiel, hvor han utviklet et syn på nattverden der var inspirert av Ulrich Zwingli.

Hofmanns teologiske utvikling[rediger | rediger kilde]

Hofman, som slik hadde arbeidet med Martin Luther under den lutherske reformasjonen, fjernet seg dåledes mer og mer fra den lutherske teologi og utviklet et apokalyptisk syn på historien der han selv var en av de to endetidsvitnene som ifølge Johannes' åpenbaring (Åp 11) skal spille en avgjørende rolle. Bibelen forsto han som en okkult åpenbaring som kun de med en spesiell åndelig begavelse kunne forstå. De bibelske historiene besto for ham av såkalte «figurer» som ikke kunne tolkes uten ved hjelp av en spesiell nøkkel.

På bakgrunn av denne forståelsen av Skriften stilte Hofmann opp følgende oppgaver:

  1. Preke evangeliene i hele verden
  2. Samle et samfunn av rettferdige
  3. Vente på at Kristi fiender skal tilintetgjøres under fullbyrdelsen av Guds straffedom.

Reformator uten Luthers støtte[rediger | rediger kilde]

Luther ble foruroliget over den kurs Hogmann var ui ferd med å gå. Under en drøftelse av dette i Flensborg i 1529 måtte Hoffman, Johann Cappanus og andre forsvare seg. Hoffman fastholdt (i motsetning til det «magiske» i Luthers fortolkning), at nattverdens funksjon er som predikenens, nemlig intet annet enn en oppfordring til en åndelig forening med Jesus Kristus.

Da han nektet å trekke sitt synspunkt tilbake, ble han forvist.

Han tok da til Strassburg, hvor han ble vel mottatt, inntil hans anabaptistiske tilbøyeligheter ble åpenlyse. Han sluttet seg til anabaptistene og ble gjendøpt i april 1930.

I mai samme år reiste han til Østfrisland, hvor han opprettet kirker og døpte omkring 300 mennesker. Han var i forbindelse med reformatoren Kaspar Schwenkfeld og teologen Andreas Karlstadt, men påtok seg sin egen profetiske rolle. I 1532 grunnlae han et samfunn ved Emden og fikk en stor tilhengerskare av håndverkere.

Etter at en gammel mann hadde spåddd at Hoffman ville komme i fengsel i seks måneder, vendte han tidlig det etterfølgende år tilbake til Strassburg. Ut fra sine studier av Johannes' Åpenbaring mente han at Gud ville vende tilbake til Strassburg i 1533, og han hadde en visjon om den apostolske kristendoms «gjenoppstandelse», først under Jan Hus og nå under Hoffman selv. Året 1533 skulle innevarsle den nye æra; Strassburg skulle være Det nye Jerusalems sentrum.

Da Hoffman imidlertid profeterte at det forut for Kristi gjenkomst ville finne sted en utrensning av alle de ugudelige steder, ble han oppfattet som revolusjonær. Under forhør benektet han å ha gjort felles sak med anabaptistene og hevdet ikke å være profet, men blott et alminneligt vitne til det høyeste; ikke desto mindre avviste han trosartiklene som man presenterte ham for.

Hoffmans profeti om Kristi gjenkomst var en vesentlig grunn til oppstanden i Münster i årene 1533-34, som han var en av opphavsmennene til. To av hans tilhengere, Jan Matthijs og Jan Bockelson van Leiden, hevdet at Hoffman tog feil med hensyn til tid og sted for Kristi gjenkomst, og de utnevnte Münster til det korrekte sted.

Som en konsekvens av den terror som oppstanden førte med seg, og den brutale nedkjempelse av den, ble Hoffman sammen med en anben anabaptist, Claus Frey, fengslet, og Hoffman forble i fengselet til sin død i 1543.

Litteratur i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Barthold Nicolaus Krohn: Geschichte der Fanatischen und Enthusiastischen Wiedertäufer vornehmlich in Niederdeutschland. Melchior Hofmann und die Secte der Hofmannianer, Leipzig 1758 (finnes online på Google Books)
  • Klaus Deppermann: Melchior Hofmann. Soziale Unruhen und apokalyptische Visionen im Zeitalter der Reformation, Göttingen 1979
  • Klaus Deppermann: Melchior Hoffman: Widersprüche zwischen Lutherischer Obrigkeitstreue und apokalyptischen Traum. I: H.J. Goertz (red.): Radikale Reformatoren, München 1978. s. 155-66.
  • Klaus Deppermann: Art. Hoffmann, Melchior. I: Theologische Realenzyklopädie bind. 15 (1986), s. 470-473.
  • Gregor Helms: Melchior Hofmann in Ostfriesland, Hamburg 1976
  • Peter Kawerau: Melchior Hofmann als religiöser Denker, Haarlem 1954
  • Peter Kawerau: Artikel Melchior Hofmann, i: Religion in Geschichte und Gegenwart (RGG), bind. III, s. 422ff. Tübingen 1959

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]