Max Seiffert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Max Seiffert (født 9. februar 1868 i Beeskow; død 13. april 1948 i Schleswig) var en tysk musikkviter og utgiver av tidligmusikk.

Liv[rediger | rediger kilde]

Seiffert var sønn av en lærer. Han studerte hos i Berlin hos Philipp Spitta og tok doktorgraden på en avhandling om Jan Pieterszoon Sweelinck og hans tyske elever (Jan Pieterszoon Sweelinck und seine direkten deutschen Schüler, Berlin, 1891). Fra 1909 underviste han ved musikkhøyskolen i Berlin og Akademie für Kirchen- und Schulmusik.

Etter Machtergreifung var han medlem av NSDAP.[1]

Verk[rediger | rediger kilde]

Som ekspert på musikk fra 1600- og 1700-tallet, redigerte han utgaver av flere tidlige komponisters verk, blant annet Sweelincks i 12 bind og en mengde av Händels.

Seiffert var ekspert på musikk fra 1600- og 1700-tallet, og hans betydning for musikkvitenskapene ligger framfor alt i den mangesidige virksomheten som redaktør. Blant annet redigerte han verk av Johann Sebastian Bach, Dietrich Buxtehude, Johann Krieger, Johann Philipp Krieger, Liebhold, Leopold Mozart, Johann Pachelbel, Jan Pieterszoon Sweelinck, Georg Philipp Telemann, Franz Tunder, Samuel Scheidt, Johann Gottfried Walther, Matthias Weckmann og Friedrich Wilhelm Zachow.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Tysk Wikisource: Max Seiffert – Originaltekster

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ernst Klee: Das Kulturlexikon zum Dritten Reich. Wer war was vor und nach 1945. S. Fischer, Frankfurt am Main 2007, s. 566.