Max Schmeling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Max Schmeling

Maximillian Adolph Otto Siegfried Schmeling (født 28. september, 1905 i Klein Luckow i Hollenstedt, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland, død 2. februar 2005 i Hollenstedt, Niedersachsen, Tyskland, var verdensmester i tungvektsboksing 1930–32.

Schmeling ble verdensmester 12. juni 1930, i en tittelkamp mot den amerikanske bokseren Jack Starkey, i Yankee Stadium, New York i kamp om den ledige tittelen etter Gene Tunney. Sharkey ble diskvalifisert i fjerde runde etter ha slått for lavt, og dermed ble Schmeling den eneste tungvektsmesteren i boksehistorien som har vunnet tittelen etter at motstanderen har blitt diskvalifisert.

Den 3. juli 1931 forsvarte Schmeling sin verdensmestertittel da han beseiret den amerikanske bokseren Young Stribling på teknisk knockout i femtende runde i Cleveland.

I returkampen mot Starkey den 21. juni 1932 i New York tapte Schmeling etter femten runder på poeng, en i manges øyne meget tvilsom avgjørelse, og Jack Starkey ble ny tungvektsmester i boksing.

Max Schmeling er medlem av International Boxing Hall Of Fame, og har i karrieren som profesjonell bokser vunnet 56 kamper, herav 40 på knockout, 4 har endt uavgjort og 10 med tap.

Max Schmeling er en av Tysklands mest populære idrettsmenn gjennom tidene. I Berlin finnes sports- og evenementshallen Max-Schmeling-Halle.

Se også[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ledig tittel etter Gene Tunney 
Verdensmester i Tungvekt
Etterfølger:
 Jack Sharkey