Max Kommerell
| Max Kommerell | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. feb. 1902[1][2][3] Münsingen | ||
| Død | 25. juli 1944[1][2][3] (42 år) Marburg | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, universitetslærer, skribent, litteraturhistoriker, lyriker | ||
| Utdannet ved | Johannes-Kepler-Gymnasium | ||
| Doktorgrads- veileder | Ernst Elster | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Arbeidssted | Philipps-Universität Marburg | ||
| Fagfelt | Litteraturhistorie,[4] tysk litteratur,[4] oversettelse til tysk[4] | ||
Max Kommerell (født 25. februar 1902 i Münsingen i Württemberg, død 25. juli 1944 i Marburg) var en tysk litteraturhistoriker.
Liv[rediger | rediger kilde]
Kommerell studerte germanistikk under Friedrich Gundolf ved Universitetet i Heidelberg og under Friedrich Wolters ved Universitetet i Marburg. I studietiden sluttet han seg til dikteren Stefan Georges krets, og var fra 1924 til 1928 Georges sekretær. Etter utgivelsen av Wolters' hagiografi forlot han George-kretsen. I 1930 ble han privatdosent ved Universitetet i Frankfurt. Senere underviste han også ved Universitetet i Bonn og Universitetet i Köln.
I 1938 ble Kommerell professor i germansk filologi ved Universitetet i Frankfurt. Fra 1941 til sin død etter to års sykdom var han professor i tysk filologi ved Universitetet i Marburg.
Han ble medlem av NSDAP i 1941 og hadde forut for dette vært medlem av SA.[5]
I første ekteskap var Kommerell gift med Eva Otto, datter av den klassiske filologen Walter F. Otto. I andre ekteskap var han gift med Erika Franck.
Kommerell døde av kreft i 1944, 42 år gammel.
Verk[rediger | rediger kilde]
Kommerell skrev et skuespill, Die Gefangenen («Fangene») som ble forbudt av Reichskulturkammer. Diktsamlingen Mit gleichsam chinesischen Pinsel ble trykt i 1944, men opplaget ble ødelagt i et bombeangrep, slik at boken først kunne utgis i 1946 hos forleggeren Vittorio Klostermann.
Hovedområdene for Kommerells forskning var barokken, Weimarklassisismen og romantikken. Han skrev om Calderon, Hölderlin, Jean Paul, Goethe Schiller og Hofmannsthal, og oversatte Michelangelo og Calderon. Han hadde vitenskapelig kontakt med teologen Rudolf Bultmann, filosofene Martin Heidegger og Hans-Georg Gadamer og indologen Heinrich Zimmer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kommerell-max, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2016925913, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Weber, Christian (2011). Max Kommerell : Eine intellektuelle Biographie. Berlin: De Gruyter. ISBN 978-3-11-023753-5. OCLC 753968185.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (de) Martin Glaubrecht: «Kommerell, Max.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 12, Duncker & Humblot, Berlin 1980, ISBN 3-428-00193-1, s. 481–483 (digitalisering).