Max Jacob

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Max Jacob
Portrett av Modigliani
Max Jacobs grav i Saint-Benoît-sur-Loire

Max Jacob (født 12. juli 1876 i Quimper i Frankrike, død 5. mars 1944 i konsentrasjonsleiren Drancy) var en fransk forfatter.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Max Jacob bosatte seg i 1894 i Paris. Der viet han seg til å male og til å skrive fortellinger for barn. Han var en av Pablo Picassos første venner i Paris. De møttes sommeren 1901, og det var Jacob som hjalp den unge kunstneren å lære seg fransk.[1] Senere bodde han i samme leilighet som Picasso på Boulevard Voltaire,[2] og de forble venner livet ut.

Jacob introduserte ham for Guillaume Apollinaire, som igjen introduserte Picasso for Georges Braque.

Han ble nær venn med Jean Cocteau, Jean Hugo, Christopher Wood og Amedeo Modigliani, som malte hans portrett i 1916. Han ble også en venn og støtte for kuinstneren Romanin, ellers kjent som den franske politiker og fremtidige motstandleder Jean Moulin. Moulins nom de guerre Max antas å ha vært valgt til ære for Jacob.

I 1909 konverterte han fra sin jødiske trosbakgrunn til katolisismen, etter å ha hatt en visjon av Jesus Kristus, som han så skildret litterært.

«Det var Gud som kom… Hvilken skjønnhet! Elegans og mildhet! Hans skuldre, hans gange! Han værer en kappe av gul silke ned blå ermeoppslag. Han snur seg om, og jeg ser dette fredfulle og strålende ansikt…»

Samme år debuterte han med selvbiografien Saint Matorel som hans venn Picasso illustrerte. Max Jacob skrev iblant under pseudonymet Morven le Gaélique.

Max Jacobs kunsteriske verk danner en bro fra symbolismen surrealismen, noe som kan tydeliggjøres i prosadiktene Le cornet à dés (1917) og maleriene som ble utstilt i 1930 og 1938 i New York City.

Etter Jacob hadde levet tilbaketrukket i benediktinerklosteret i Saint-Benoît-sur-Loire, hadde foretatt noen reiser, og oppholdt seg i kortere tid i Paris, vendte han tilbake dit fast i 1936.

Den 24. februar 1944 ble Max Jacob etter å ha besøkt morgenmessen arrestert av Gestapo og ført til fengselet i Orléans. Tidligere var allerede hans bror, søster og hennes ektemann vlitt deportert til Auschwitz og blitt myrdet der. Max Jacob ble senere bragt til oppsamlingsleiren Drancy nordøst for Paris, hvor han dsøde den 5. mars 1944 av lungebetennelse.

Først ble han begravet i Ivry-sur-Seine, men i 1949 ble hans levninger overført til kirkegården i Saint-Benoît-sur-Loire etter initiativ fra hans venner Jean Cassou, Pablo Picasso og René Iché.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bengt Holmqvist: Den moderna litteraturen, s. 95-98
  • Ingemar Leckius: Max Jacob, clown och mystiker. Ingår i Tärningsbägaren (1991)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ McNeese, Tim (2006). Pablo Picasso. s. 33. ISBN 1438106874. 
  2. ^ Jacob, Max (1991). Hesitant fire: selected prose of Max Jacob. s. xvi. ISBN 0803225741. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]