Matti Päts
| Matti Päts | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 10. apr. 1933 (91 år)Tallinn | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson, politiker, elektroingeniør | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Tallinns tekniske universitet | ||
| Far | Viktor Päts | ||
| Parti | Det republikanske samlingspartiet (1990–1992) Det nasjonale samlingspartiet «Isamaa» (1992–1995)[1] Fedrelandsunionen (1995–2006)[1] Isamaa (2006–)[1] | ||
| Nasjonalitet | Estland | ||
Matti Päts (1933–) er en estisk politiker og statstjenestemann.
Han er sønn av advokat og riksdagsmann Viktor Päts og hustru Helgi-Alice (født Lattik). Farfaren var Estlands første president Konstantin Päts, og morfaren var prest, utenriks- og undervisningsminister Jaan Lattik.[2][3][4]
Etter at Estland ble okkupert av Sovjetunionen i 1940, ble Päts-familien deportert. Matti Päts og lillebroren ble plassert på barnehjem i Basjkortostan. Både farfaren og faren døde i sovjetisk fangenskap, og lillebroren døde av sult. Da Josef Stalin døde i 1953, var moren blant de mange fangene som fikk amnesti, og hun og sønnen kunne vende tilbake til Estland.[2][4]
Matti Päts utdannet seg til elektroingeniør ved Tallins polytekniske institutt og tok senere fjernundervisning ved Moskvas patentinstitutt. Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble Päts direktør for Estlands patentkontor.[3][4] Han avgikk med pensjon i 2015.[5]
Päts var med på å grunnlegge Det republikanske samlingspartiet i glasnosttiden.[6] Ved de første frie valgene i 1992 ble Päts medlem av Estlands riksdag. Han satt frem til 1995. Hans parti tilhørte det konservative og kristendemokratiske valgforbundet, som senere ble konsolidert i partiet Fedrelandsunionen. I 2001 stilte han som presidentkandidat med støtte fra nasjonalkonservative, men gikk ikke videre til valgkollegiet.[4][7][8]
Han utgav i 2021 sine memoarer «Fra barnebarn til bestefar».[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Estlands senter for offentlige registre og informasjonssystemer, «Matti Päts», besøkt 24. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Paavle, Indrek (2006). «Fate of the Estonian elite 1940–1941». I Hiio, Toomas, Maripuu, Meelis og Paavle, Indrek. Estonia, 1940–1945: Reports of the Estonian International Commission for the Investigation of Crimes Against Humanity (på engelsk). Tallinn: Den estiske kommisjon for undersøkelse av forbrytelser mot menneskeheten. s. 392. ISBN 978-9949-13-040-5. «President Päts was on 30 July 1940 deported to Ufa together with his son Viktor Päts, Viktor’s wife Helgi and their children Matti and Henn. […] [T]he children were placed in an orphanage. Viktor Päts died in prison camp, Henn Päts died in the orphanage. Helgi Päts and Matti Päts managed to make their way back to Estonia after the end of the war.»
- ^ a b Alaküla, Allan (red.) (2000). Kes on kes? Eesti 2000 (på estisk). Tallinn: Ekspresskataloogide. s. 158. ISBN 978-9985-60-789-3.
- ^ a b c d Saidla, Siim (18. juli 2001). «Neli asja, millega Matti Päts võiks kiidelda». Õhtuleht (på estisk). Besøkt 24. april 2022.
- ^ «Margus Viher will be appointed the Director General of the Estonian Patent Office». Patendiamet. 16. mars 2015. Besøkt 24. april 2022. «The former Director General of the Patent Office Matti Päts will retire on 31st March.»
- ^ Karu, Ülo og Hint, Endla (1992). Kes on kes Eesti poliitikas 1988–1992 (på estisk). Eesti Entsüklopeediakirjastus. s. 51. ISBN 5-89900-023-6.
- ^ «Estonian prewar president's grandson joins presidential campaign» (på engelsk). Baltic News Service. 28. mars 2001. «Matti Pats, grandson of Estonia's prewar President Konstantin Pats, will tomorrow kick off his presidential campaign […], the non-party Conservative Club that nominated him reports. […] Pats, director-general of the Patents Department, may, besides the Conservative Club, win the support of the more radical wing of the ruling Fatherland Alliance party.»
- ^ a b Minnik, Taavi (14. november 2021). «President Pätsi lapselaps Matti: minu jaoks oli Eestisse tulles pettumus, et eestlased polegi paremad kui venelased». Eesti Päevaleht (på estisk). delfi.ee. Besøkt 24. april 2022.