Hopp til innhold

Mastitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mastitt er en bakteriell infeksjon i pattedyrs melkeproduserende organ. Jurbetennelse er et synonym hos storfe, men også sau i den perioden lammene blir ammet. Hos sau er det den hyppigst rapporterte sykdommen.[1] I ammeperioden kan også kvinner utvikle mastitt.

Mastitt hos kyr

[rediger | rediger kilde]
Glasset til venstre viser puss fra jur med mastitt forårsaket av E. coli. Vanlig kumelk til høyre.

Tilstanden hos melkekyr oppdages ved at de blir unormalt urolige ved melking og hevelse (hardhet) oppstår i juret over spenen som er infisert. På et tidlig stadium kan man påvise mastitt ved at melken får en unormal søtsmak fra infisert spene. På et senere stadium vil man se slintre og klumper i melken. Det er mulig å behandle spenen som er infisert med direkte injeksjon av antibiotika i juret. Setter man penicillin-sprøyte etter hver melking i et par døgn vil tilstanden som regel gå over. Hvis ikke må man injisere antibiotika intravenøst. Hjelper ikke dette heller, vil den delen av juret som er infisert bli ødelagt og kuen vil slutte å produsere melk på spenen. Det er bra for tilstanden om man massererer juret godt før og etter melking og man sørger for at spenen er helt tømt for melk etter hver melking. Det kan også hjelpe å melke infisert spene mange ganger i løpet av døgnet. [2] Melk fra spene med mastitt må kastes. Ved antibiotikabehandling kan ikke melken selges før tilbakeholdstiden er over, denne informasjon kan finnes i Veterinærkatalogen. Ved å bruke smertestillende som NSAIDS så kan man gjøre det lettere å tømme juret for melk.

Mastitt hos sau

[rediger | rediger kilde]

Mastitt hos søyer merkes ofte på at dyret blir halt på det bakbenet som er nærmere den infiserte jurhalvdelen. Søyen får feber og kjertelen blir varm og øm.

Komplikasjoner

[rediger | rediger kilde]
Mastitt med koldbrann hos sau. Gule merker indikerer grensen for koldbrannen på juret.

Mastitt kan utvikle seg til koldbrann, noe som da oftest skyldest Staphylococcus aureus og gjerne i kombinasjon med et svekket immunforsvar, gjerne i forbindelse med fødsel.[3]

Bakterier

[rediger | rediger kilde]

De vanligeste mastittbakteriene er blant annet S. aureus, E. coli, Pasteurella hemolytica samt andre stafylokokker og streptokokker.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sauekontrollen og animalia.no «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. november 2009. Besøkt 29. desember 2007. 
  2. ^ Mastitt-jurbetennelse[død lenke], Helsetjenesten for storfe, 11.11.2008
  3. ^ Mastitis in Ewes, Mastitis in Cattle, Merck Veterinary Manual [1]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata