Hopp til innhold

Masseretardert sluttstykke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beretta 87 Target har direkte «blowback», som de fleste .22 Long Rifle pistoler
Animasjon av et enkel masseretardert sluttstykke

Et masseretardert sluttstykke (engelsk: blowback, direkte oversatt «tilbakeblåsing») er en våpenmekanisme for hel- og halvautomatiske skytevåpen som bruker trykket fra avfyring av patroner til å drive mekanismen.

Rene masseretarderte sluttstykkemekaismer

[rediger | rediger kilde]

I en masseretardert-mekanisme er det bare sluttstykkets masse og rekylfjærens press mot sluttstykket som holder sluttstykket og løpets kammeret mot hverandre. Ved avfyring presser kruttgassene tomhylsen bakover mot sluttstykkets støtbunn, og driver så sluttstykket bakover. Massetreghet gjør at sluttstykket fullfører bevegelsen bakover og går igjennom prosessen med utdrag og utstøtning av hylsen, før rekylfjæren overtar og presser sluttstykket fremover og mater en ny patron fra våpenmagasinet inn i løpskammeret. Denne mekanismen er bare praktisk i skytevåpen som bruker patroner med lavt trykk, og er vanligst i pistoler med svakere patrontyper og noen maskinpistoler med tungt sluttstykke.

Fordelen med rene masseretarderte sluttstykker er at våpenet er mekanisk enkelt. Dette gjør at mekanismen er enkel og derved billig og framstille. Et typisk eksempel på en slik enkel mekanisme er maskinpistolen stengun, der det lå omtrent 5½ arbeidstimer bak hvert enkelt våpen i den enkleste varianten.[1] De fleste samtidige maskinpistoler var laget som rene masseretarderte mekanismer, slik som den tyske MP40 og den russiske PPSj 41 som var spesielt designet for å kunne framstilles i små verksteder med relativt enkelt utstyr og likevel være et pålitelig våpen.[2][3]

Forsinkede masseretarderte sluttstykker

[rediger | rediger kilde]

Flere mekanismer finnes for å forsinke åpningen av sluttstykket. Flere mekanismer baserer seg på et todelt sluttstykke, der selve sluttstykket er låst mot glidekassa, mens sluttstykkebæreren beveger seg bakover og langt nok til at den frigjør mekanismen som holder sluttstykkehodet fast mot kammeret. Dette gjør våpnene mer avanserte enn rene masseretarderte mekanismer, men tillater samtid bruk av kraftigere patroner, både grovkalibrede pistolpatroner og riflepatroner.

Noen eksempler på forsinkede masseretarderte mekanismer er:

  • Rulleforsinkelse (engelsk roller delayed blowback)
  • Spakeforsinkelse (engelsk lever delayed blowback)
  • Gassforsinkelse (engelsk gas delayed blowback)
  • Svinghjulforsinkelse (engelsk flywheel delayed blowback)

Følgende er flere eksempler på forsinkede masseretarderte mekanismer (ikke oversatt til norsk):

  • Hesitation lock (direkte oversatt «nølelås»)
  • Radial delayed blowback
  • Screw-delayed blowback
  • Toggle delayed blowback (direkte oversatt «leddforsinket»)
  • Off-axis bolt travel, også kalt vector delayed blowback (direkte oversatt «vektorforsinket»)
  • Chamber-ring delayed blowback

Rulle- og spakeforsinket sluttstykke

[rediger | rediger kilde]
Heckler & Koch MP5 maskinpistolen har rulleforsinket sluttstykke.

Flere mekanismer bruker en variasjon av masseretardering der sluttstykkets bevegelse hindres eller forsinkes på forskjellige måter. Et eksempel på dette som er velkjent i Norge er rulleforsinkelse, på engelsk kalt «roller-delayed blowback», som ikke må forveksles med rullelås, og som finnes på AG-3 og MP5.[4] Et annet eksempel er FAMAS' spakretarderte sluttstykke.

Gassforsinket sluttstykke

[rediger | rediger kilde]

En annen versjon av forsinket sluttstykke er brukt i noen få våpen, blant annet pistolen HK P7 og Steyr GB pistolene. I disse oppnås forsinking ved at kruttgasser ventileres inn i et gasskammer med et stempel, og forhindrer med dette sluttstykket å bevege seg bakover inntil prosjektilet har forlatt løpet, og gasstrykket synker.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tillman, D. (2014). «Weapons: British». D-Day Encyclopedia: Everything You Want to Know About the Normandy Invasion. World War II Collection. Regnery History; Anniversary edition. s. 270. ISBN 1621572870. 
  2. ^ Peterson, Philip (2011). Standard Catalog of Military Firearms: The Collector's Price and Reference Guide. F+W Media, Inc. s. 314. ISBN 978-1440228810. 
  3. ^ Willbanks, James H.: Machine Guns. An Illustrated History of Their Impact, Santa Barbara: ABC-CLIO, 2004, s. 92.
  4. ^ Thompson, Leroy (2014). The MP5 Submachine Gun. Osprey Publishing. s. 68. ISBN 978-1-78200-917-7. 
  5. ^ Hogg, Ian V. (2004). Pistols of the World (4th utg.). Iola, Wis.: Krause Publications. s. 45. ISBN 0-87349-460-1. OCLC 56714520. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]