Hopp til innhold

Bevegelig pipe og fast sluttstykke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En Schwarzlose Model 1908 pistol. På nært hold er det åpenbart at løpet er eneste bevegelige del i repetermekanismen
Sammenligning av bevegelig pipe og fast sluttstykke (venstre) og masseretardert sluttstykke (høyre): Med førstnevnte prinsipp glir røret (turkis) fremover, og sluttstykket (gult) er fast.

Bevegelig pipe og fast sluttstykke (engelsk blow forward) er en type repetermekanisme for skytevåpen der pipe og sluttstykke skilles ved at friksjonen fra prosjektilet trekker selve løpet forover, mens sluttstykket blir stående igjen bak. Tyngden i pipen holder kammeret lukket i avfyringsøyeblikket og lenge nok til at trykket i kammeret har sunket til forsvarlige nivåer før mekanismen åpnes. Mekanisk er våpen med bevegelig pipe og fast sluttstykke enklere enn sammenliknbare masseretarderte mekanismer (engelsk blowback), fordi alle delene som normalt følger med sluttstykket bakover er fastmonterte slik at løpet er eneste bevegelige del.

Virkemåte

[rediger | rediger kilde]

Fordi løp og sluttstykket beveger seg i forhold til hverandre er resten av mekanismen ellers som på en masseretardert mekanisme. Patronen holdes igjen mot bakkanten av kammeret med en ejector eller bare fra trykket av kruttgassene. En utkasteråpning for patronen er frest ut i en forlengelse av løpet, og blottlegger kammeret når løp og sluttstykke er lengst fra hverandre, slik at patronhylsa kastes ut. Rekylfjæra er en spiralfjær som ligger rundt løpet, og dytter dette bakover igjen slik at det tar med seg en patron fra magasinet før det klemmes sammen mot sluttstykket, klar for en ny avfyring.[1] All bakoverrettet kraft fra patronhylsa tas opp av sluttstykket, slik at all følt rekyl fra skuddet overføres direkte til rammen i våpenet, og derved skytteren. Selv lette kalibre gir derved en relativt kraftig rekyl.[2]

Eksempler

[rediger | rediger kilde]

Mekanismer med bevegelig pipe og fast sluttstykke er en lite utbredt. Den kraftige rekylen gjør at mekanismen ikke egner seg for håndvåpen med kraftige patroner. Det første skytevåpenet med mekanismen som ble satt i produksjon var Steyr Mannlicher M1894 pistol, en østerriksk-ungarsk militærpistol i 6.5×23mmR og 7.6×24mmR.[3]

Prinsippet har også blitt brukt på andre våpen, som:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Hogg, Ian; Walter, John (29. august 2004). Pistols of the World. David & Charles. s. 279–280. ISBN 0-87349-460-1. 
  2. ^ Kinard, J. (2004). Pistols: An Illustrated History of Their Impact. Santa Barbara (California): ABC-CLIO. s. 173. ISBN 978-1851094707. Besøkt 9. januar 2015. 
  3. ^ Cunningham, G. (2012). Gun Digest Shooter's Guide to Handguns. Iola (Wisconsin): Krause Publications. s. 22. ISBN 1-4402-3272-5. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 9. januar 2015. 
Autoritetsdata