Massakren i Damur
Massakren i Damur fant sted den 20. januar 1976, under den libanesiske borgerkrigen som varte fra 1975–1990. Den ble iverksatt hovedsakelig av palestinske og muslimske militser mot Damurs kristne innbyggere. Den skal ha vært en hevnaksjon for Karantina-massakren, som skjedde bare to dager i forveien, der mellom 1000 og 5000 muslimer skal ha blitt drept av en kristen milits.[1][2][3]
Hendelsesforløp
[rediger | rediger kilde]
Massakren fulgte like etter massakren i Karantina (18. januar 1976), hvor falangistene drepte anslagsvis tusen personer.[4]
To dager senere slo palestinske militser tilbake i Damur, en libanesisk, kristen by 19 km sør for Beirut, nær hjemmet til Camille Chamoun. Mesteparten av innbyggerne klarte å flykte under angrepet, men flere ble igjen da palestinske styrker tok kontroll over byen. Angriperne ødela kystbyens bygninger systematisk, og tok deretter hevn på de gjenværende kristne innbyggerne.[trenger referanse] Byens kristne kirkegård ble ødelagt, kister ble gravd opp, lik ble plyndret, hvelv ble åpnet og kropper og skjeletter ble kastet rundt om på kirkegården.[trenger referanse] Kirken ble brent, og en ytre vegg ble dekket med et veggmaleri av Fatah-geriljaer med rifler av typen AK-47.[trenger referanse] Et portrett av Yasir Arafat ble plassert i den ene enden. Andre kilder hevder at kirken ble brukt som reparasjonslokale for PLOs kjøretøy, og også som øvelsesskytebane.[trenger referanse]
Tyve falangistiske militssoldater ble henrettet, og deretter ble sivile stilt opp langs en vegg og skutt med maskingeværer. Et ukjent antall kvinner ble voldtatt, spedbarn ble skutt fra kloss hold og lik ble lemlestet og plukket fra hverandre. Ingen av de gjenværende innbyggerne overlevde.[5] Anslag for antall døde sivile strekker seg fra 25–30[6] til 582[7], hvorav det mest sannsynlige dødstallet skal være omtrent 330. Blant de henrettede var familiemedlemmer av Elie Hobeika og hans forlovede.[8] I etterkant av massakren på Tel el Zaatar senere samme år, tok PLO seg av de overlevende palestinske flyktningene i Damur. Etter Israels invasjon av Libanon i 1982, ble flyktningene på Zaatar utvist fra Damur, og de opprinnelige innbyggerne ble hentet tilbake.[9]
Ifølge Thomas Friedman, den falangistiske Damur-brigaden som utførte massakrene i Sabra og Shatila under krigen i Libanon, ønsket hevn både for drapet på Bashir Gemayel og for det han beskriver som tidligere stammedrap på deres eget folk, begått blant annet palestinerne i Damur.[10][11]
Medvirkende
[rediger | rediger kilde]Det er stor strid om hvilke militser som medvirket i massakren. Det er tydelig at angrepet ble anført av palestinere, men noen kilder indikerer at Syria-støttede palestinske fraksjoner var sterkt involvert. Det er uansett bekreftet at angrepet og den påfølgende massakren ble utført av en blandet gruppe med palestinske militssoldater og den libanesiske nasjonalbevegelsen (LNM). Ifølge den britiske journalisten Robert Fisk ble angrepet ledet av oberst Abu Musa, en seniorkaptein i Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) og Fatah, men senere leder for fraksjonen Fatah-Intifada, som motarbeidet Yasir Arafat.
Den samlede angrepsstyrken kan se ut til å ha bestått av brigader fra Den palestinske frigjøringshæren[12] og as-Sa'iqa, samt andre militser inkludert Fatah. Noen kilder nevner også Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP), Demokratisk front for frigjøring av Palestina (DFLP) og den muslimsk-libanesiske militsen Mourabitoun. Det finnes også rapporter om at leiesoldater eller militssoldater fra Syria, Jordan, Libya, Iran, Pakistan og Afghanistan var innblandet i massakren; til og med japanske kommandoer som var under trening i Libanon.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lokman I. Meho, Kelly L. Maglaughlin (2001) Kurdish culture and society: an annotated bibliography Greenwood Publishing Group, ISBN 0-313-31543-4 p 35
- ^ Jonathan C. Randal (1990) The Tragedy of Lebanon: Christian Warlords, Israeli Adventurers and American Bunglers Hogarth, ISBN 0-7012-0909-7 p 88
- ^ Noam Chomsky, Edward W. Said (1999) Fateful Triangle: The United States, Israel, and the Palestinians South End Press, ISBN 0-89608-601-1 pp 184-185
- ^ Lebanese War Chronology - 1976 Arkivert 20. mars 2008 hos Wayback Machine. på 111101.net. Besøkt 27. mars 2008.
- ^ Fisk, 2001, pp. 99-100.
- ^ Abraham, 1996, p. 33.
- ^ Nisan, 2003, p. 25.
- ^ Elie Hobeika killer file Arkivert 5. august 2012 hos Wayback Machine.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. juli 2012. Besøkt 8. juli 2012.
- ^ Friedman, 1998, p. 161.
- ^ Friedman, New York Times, Sep 20, 21, 26, 27, 1982.
- ^ Some sources name the PLA's Ayn Jalout brigade armed by Egypt and the Qadisiyah brigade from Iraq. This page Arkivert 14. januar 2006 hos Wayback Machine. also mentions the Yarmouk brigade, set up by Syria.
- ^ Nisan, 2003, p. 41.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Abraham, A. J. (1996). The Lebanon War. Praeger/Greenwood. ISBN 0-275-95389-0
- Fisk, Robert. (2001). Pity the Nation: Lebanon at War. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-280130-9
- Friedman, Thomas. (1998) From Beirut To Jerusalem. 2nd Edition. London: HarperCollins. ISBN 0-00-653070-2
- Nisan, M. (2003). The Conscience of Lebanon: A Political Biography of Etienne Sakr (Abu-Arz). London: Routledge. ISBN 0-7146-5392-6.