Hopp til innhold

Camille Chamoun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Camille Chamoun
Født3. apr. 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Deir el Qamar
Død7. aug. 1987[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Beirut
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Libanons president (1952–1958)
  • Member of the Parliament of Lebanon (1934–1952)
  • Member of the Parliament of Lebanon (1960–1964)
  • Member of the Parliament of Lebanon (1968–1987)
  • président du Parti national-libéral du Liban (1958–1985) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité Saint-Joseph (–1923) (studieretning: lov og rett)[5]
BarnDany Chamoun
Dory Chamoun
PartiConstitutional Bloc (19341958)
National Liberal Party (19581987)
NasjonalitetDet osmanske rike (19001918) (avslutningsårsak: dissolution of the Ottoman Empire)
Lebanese Republic under French mandate (19201943)
Libanon (1943–)
Det arabiske kongedømmet Syria (19181920)
State of Greater Lebanon (19201926)
UtmerkelserStorbånd av Sedertreordenen
Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Storkorskjede av Den sivile fortjenstorden (1957)[6]
Storkorset av Isabella den katolskes orden[7]

Camille Nimr Chamoun (arabisk: كميل نمر شمعون, Kamīl Sham'ūn; født 3. april 1900 i Deir el Qamar, død 7. august 1987 i Beirut) var president i Libanon fra 1952 til 1958. Han var en av landets førende kristne ledere under mesteparten av den libanesiske borgerkrigen (1975 – 1990).

Chamoun ble utdannet til advokat i Frankrike. Han ble valgt inn i det libanesiske parlamentet for første gang i 1934, og han ble gjenvalgt ved valgene i 1937 og 1943. Som forkjemper for Libanons uavhengighet fra Frankrike, ble Chamoun arrestert den 11. november 1943, og satt fengslet i elleve dager, sammen med Bishara el-Khoury og Riad Al Solh. Massive offentlige protester førte til hans løslatelse den 22. november 1943 som også feires som Libanons frigjøringsdag.

Chamoun ble gjenvalgt til den libanesiske nasjonalforsamlingen, i 1947 og 1951, og han satt som ambassadør til Storbritannia fra 1944 til 1946, og som ambassadør til FN etterpå. Da president Bishara el-Khoury ble tvunget til å gå på grunn av påstander om korrupsjon i 1952, ble Chamoun valgt til å erstatte ham. Mot slutten av presidentperioden, forsøkte forskjellige arabiske grupperinger med betydelig støtte i Libanons muslimer (spesielt sunni-muslimer) å styrte Chamoun og hans regjering i juni 1958. Chamoun var grunnlegger av National Liberal Party, og som leder av dette patiet ble han valgt til nasjonalforsamlingen igjen i 1960. Han ble beseiret ved valget i 1964. Chamoun huskes som en av de viktigste kristne nasjonalistiske ledere i Libanon.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Camille-Chamoun, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Camille N. Chamoun, Munzinger IBA 00000004972, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15016[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 119899810[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «الموقع الرسمي لرئاسة الجمهورية اللبنانية: السيرة الذاتية لفخامة رئيس الجمهورية اللبنانية كميل شمعون», besøkt 16. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ BOE ID BOE-B-1957-14223[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ BOE ID BOE-B-1957-14224[Hentet fra Wikidata]