Mary Klingen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mary Klingen
Født7. sep. 1924Rediger på Wikidata
Død23. mars 2009Rediger på Wikidata (84 år)
BeskjeftigelseSjakkspiller, fjernsjakkspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Mary Klingen (født 7. september 1924Frøya i Sør-Trøndelag, død 23. mars 2009 i Oslo) var en norsk sjakkspiller og organisasjonskvinne.

Mary Klingen ble født og vokste opp på Frøya i Sør-Trøndelag. Hennes livslange sjakkinteresse skal plutselig ha blitt vekket tidlig i tenårene, da hennes mor fra en bytur i Trondheim kjøpte med seg en sjakkbok som gave til datteren. Den unge Marys fascinasjon for spillet var stor, men mulighetene små: I mellomkrigstiden og under krigen fantes knapt noen sjakkaktivitet på og rundt Frøya. Først som 26-åring kom Mary Klingen etter å ha flyttet til Oslo i 1951 med i det organiserte sjakklivet. Hun begynte da som medlem av bedriftssjakklubben på Akers mekaniske verksted, og gikk derfra videre via Sinsen SK til den tradisjonsrike østkantklubben SK Stjernen.

Mary Klingen viste seg raskt å være et sjakktalent, og gikk sensasjonelt nok til topps i Norgesmesterskapet i sjakks dameklasse alt i 1952 – etter bare ett år som turneringsspiller. Norgesmester for damer ble Mary Klingen igjen i 1954 og 1955. Noen år på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet ble Mary Klingen passert av en ny kvinnelig storspiller, Tora Mølmann fra Trondheim, som vant NMs dameklasse de siste årene den ble arrangert. Etter at Mølmann tidlig på 1960-tallet avsluttet sin karriere som turneringsspiller, ble Klingen gjennom resten av 1960-tallet og 1970-tallet allment anerkjent som Norges sterkeste kvinnelige sjakkspiller. Dette var imidlertid en tid med svært få egne kvinneturneringer i Norden, og som yrkesaktiv kvinne med barn hadde Mary Klingen i mange år begrenset tid og mulighet til å utvikle sitt talent videre. I 1980 vant Mary Klingen som den første kvinne en åpen klasse i Sjakk-NM, da hun med poengsummen 8 av 9 gikk helt til topps i klasse 2. Da Norge i 1982 for første gang i moderne tid stilte kvinnelag i sjakk-OL, satt Mary Klingen 58 år gammel fortsatt på førstebord – etter å ha blitt nummer to i en uttagningsturnering med en og to generasjoner yngre konkurrenter. Resultatet i hennes første og siste Sjakk-OL ble 3 av 10. Det rakk ikke til noen slags topplassering eller inntegning i internasjonale titler, men kvalifiserte tatt i betraktning alder og manglende internasjonal matching som en bekreftelse på Mary Klingens talent og kapasitet.

Ut over 1980-tallet valgte Mary Klingen å overlate representasjonsoppgaver i utlandet til yngre kvinnespillere med større ambisjoner. Hun forble på lokalt og nasjonalt nivå likevel aktiv turneringsspiller til midten av 1990-tallet. Gjennom hele sin karriere var Mary Klingen kjent som en svært sportslig spiller. Dette ble blant annet illustrert da hun i en av sine siste turneringer spilte videre og tapte partiet i stedet for å kreve en helt reglementert seier, da en funksjonshemmet motstander overskred betenkningstiden.

Mary Klingen var en talentfull sjakkspiller, som etter en sen start aldri fikk sjansen til å realisere sitt fulle potensial. I sin storhetstid holdt hun formodentlig et nivå opp mot mesterstyrke for menn. Dette var imidlertid før innføringen av ratingsystemet. Mary Klingen kvalifiserte ikke for noen tittel fra verdenssjakkforbundet FIDE, men ble tildelt tittelen kvinnelig internasjonal mester fra det internasjonale postsjakkforbundet ICCF.

Mary Klingen var økonomiutdannet, og forble ved siden av sin karriere som spiller også aktiv organisatorisk gjennom flere tiår. Blant annet var hun valgt kasserer for Norges Sjakkforbund 1964-1966 og ansatt kontorleder for forbundet 1979-1980. I 1980 var Mary Klingen en drivkraft bak Norgeshistoriens så langt største kvinneturnering, som ble et stort fremskritt for norsk kvinnesjakk. Hun avsluttet sin arrangørkarriere da hennes klubb SK Stjernen i 1993 arrangerte NM på Grünerløkka i Oslo. Mary Klingen ble tildelt Norges Sjakkforbunds hederstegn i 1978, og ble utnevnt til æresmedlem av SK Stjernen i 1983.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]