Marxist-Leninistiske Grupper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Antirevisjonistiske marxist-leninistiske
partier i Norden
Red star.svg

Danmark: DKP/ML
Danmark: KAP
Finland: MLG
Færøyene: OF(ml)
Island: EIK(m-l)
Norge: AKP(m-l)
Sverige: KFML

For finske MLG, se Marxist-leninistiske grupper (Finland)

Marxist-Leninistiske Grupper (MLG), eventuelt Marxist-Leninistiske Arbeids- og Studiegrupper eller ML-gruppene, var en organisasjon som ble opprettet i mars 1970[1] med det formål å skape et nytt kommunistisk parti i Norge. Den ble oppløst i 1973 da Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) ble stiftet.

Organisasjonen hadde sitt opphav i Sosialistiske Arbeids- og Studiegrupper (SASG), dannet da bl.a. ungdomsorganisasjonen SUF i februar 1969 brøt med Sosialistisk Folkeparti (SF). Mens SUF skiftet navn til SUF(m-l), var SASG opprinnelig et studie- og diskusjonsforum for de eldste og mest erfarne medlemmene eldre allierte som hadde forlatt SF. MLG ble strammere organisert og fungerte etter hvert som en enhetlig partibyggende organisasjon (EPO), med strenge opptakskrav og kadervurderinger der ikke alle som ville ble tatt opp.

Første formann i MLG ble Torstein Haldorsen, som satt fram til august 1971 da Sigurd Allern overtok vervet.[2] Samme år opplevde MLG et brudd med flertallet i Marxist-Leninistisk Front (MLF) som tidligere hadde vært vurdert som en nær alliert i forhold til å bygge det nye partiet.

MLG spilte en viktig rolle i Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid og vokste kraftig i forbindelse med EEC-striden frem til folkeavstemningen i 1972. Blant andre politiske saker som var viktige for MLG kan nevnes solidaritetsarbeid og støtte til FNL i forbindelse med Vietnamkrigen og solidaritet med Palestina. Medlemstallet for MLG er ukjent, men anslås til å ha ligget på noen få tusen. Ved den første meningsmålingen etter partistiftelsen fikk etterfølgeren AKP(m-l) 0,4 %, og ved stortingsvalget høsten 1973 fikk likeså Rød Valgallianse (hvor AKP(m-l) deltok) 0,4 %, eller 9360 stemmer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 17, Viktige datoer og årstall, stensilert utgivelse, Forlaget Oktober, januar 1978
  2. ^ Side 64, side 238, Hans Petter Sjøli: Mao, min Mao, Cappelen (2005) ISBN 82-02-23353-4