Martin Egeberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Martin Egeberg
Martin Egeberg.jpg
Født7. desember 1896
Oslo
Død8. februar 1977 (80 år)
Beskjeftigelse Bryter
Nasjonalitet Norge

Martin Egeberg (født 7. desember 1896, død 8. februar 1977) var en to gangs norsk bryter som drev gresk-romersk bryting og fikk VM-sølv.

Han begynte brytningen i 1915 for Fagforeningens Turn- og Idrettsforening.[1] brøt for utbryterklubben Fagforeningenes Idrettsforening av 1926, det som etter bruddet senere ble satt sammen i Sportsklubben av 1909.[2][3] Han var styreformann i Norges Bryteforbund første gang i 1936, og satt i Oslo Idrettskrets sin helsekomité.[4] Egeberg var også mangeårig referent for Norsk Telegrambyrå og Sportsmanden.

Han var født i Kristiania, sønn av kjørekarl Anton Egeberg (1869–1949) fra Hobøl og ho Elisabeth Marie Egeberg (1869–1938) fra Fredrikstad.[5][6]

Meritter[rediger | rediger kilde]

  • VM 1922 i Stockholm: Sølv i fjærvekt (inntil 62 kg). Tapte for finske Antilla.
  • EM 1927 i Budapest: Bronse i fjærvekt (inntil 62 kg).
  • Gøteborgspelen 1923: Bronse.
  • OL-deltaker
  • NM i fjærvekt:
    • Seier 1926 i Bergen, 1927 i Trondheim, og 1928 i Oslo
    • Nr. 2 (sølv) i 1919 i Trondheim (hans første NM-deltakelse),[7] 1920, 1923 og 1925.
    • lagmester i 1937
  • Landskamper: To i fjærvekt og to i lettvekt (tre mot Sverige, en mot Danmark)
  • Oslomester i bryting 6 ganger.
  • Oslomester i stavhopp for juniorer i 1923
  • Idrettsmerket 13 ganger og statuettvinner i 1939
  • Norges Brøyteforbunds bragdmerke og fortjenstmedalje i gull
  • Oslo Idretsskrets' pokal 1952
  • Norges Idrettsforbund sitt krystallkrus og diplom 1959

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Da Martin Egeberg møtte en gal tsjekker... i Aftenposten den 7. desember 1946.
  2. ^ Rolf Bryhn, Martin Egeberg i Det Norske Leksikon.
  3. ^ Detaljerte resultater fra OL
  4. ^ Leif K. Nilsen, Martin Egeberg 80 år i Aftenposten den 7. desember 1976.
  5. ^ Ifølge Folketellingen 1910
  6. ^ Foreldrenes dødsår fra Gravferdsetaten i Oslo
  7. ^ a b Idrettens tro tjenere, 5. i Aftenposten den 23. november 1940.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]