Fagforeningenes Idrettsforening av 1926

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fagen 26
Fagforeningenes Idrettsforening av 1926
Stiftet30. august 1926
Idrettsgren(er)boksing, bryting
LandNorge

Fagforeningenes Idrettsforening av 1926, populært kalt Fagen 26, var et norsk idrettslag. Fagen 26 var før krigen medlem av Arbeidernes Idrettsforbund og var i en årrekke blant Norges ledende bokse- og bryteklubber.

Historie[rediger | rediger kilde]

Klubben ble stiftet av Thorvald Olsen som en reaksjon på at Fagforeningenes Idrettsforening (i dag Sportsklubben av 1909) meldte seg ut av Arbeidernes Idrettsforbund.[1] Fagforeningenes Idrettsforening hadde i 1924 vært sentrale i stiftelsen av arbeideridrettsforbundet, men meldte seg to år senere inn igjen i det borgerlige Landsforbundet for Idrett. Dette førte til splittelse i klubben, og Fagforeningenes Idrettsforening av 1926 ble grunnlagt, med AIF-medlemskap som forutsetning.

Fagen 26 var blant de dominerende idrettslagene i AIF og hadde flere dyktige administratorer som medlemmer, deriblant Rolf Hofmo.[1] Etter andre verdenskrig spilte ikke klubben en like framtredende rolle, men fikk fram flere norgesmestere i boksing og bryting. Klubben gikk i oppløsning på 1990-tallet.[2]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Bokserne i Fagen 26 tok totalt 22 AIF-mesterskap. Klubben hadde fem mann med på bokselaget som i 1934 oppnådde uavgjort 4-4 i landskamp mot Sovjetunionen.[1] Kaare Gundersen vant arbeiderolympiaden i 1937 og arbeider-VM i 1934. Etter krigen tok klubben tre norgesmesterskap, blant dem Kaare Gundersen som mottok kongepokalen i 1948.[3][4]

Klubbens brytere tok 21 AIF-mesterskap, mellomvekteren Arthur Auve sto alene for ti titler.[5] Etter krigen samlet klubben sju norgesmesterskap (inntil 1979) i gresk-romersk stil og fem i fristil.[5] Frank Solberg vant kongepokalen i 1967.

Kjente medlemmer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Petter Larsen (1979). Med AIF-stjerna på brystet: glimt fra norsk arbeideridrett. Oslo: Tiden. s. 160–161. ISBN 8210018531. 
  2. ^ Egil Røyving (2000). Klar... boks!. Oslo. s. 292–293. 
  3. ^ «Fakta om kongepokaler». Norges Bokseforbund. 20. september 2009. Arkivert fra originalen 22. september 2013. Besøkt 2. november 2013. 
  4. ^ Magnus Breili, red. (1971). Sport i navn og tall. Oslo: Schibsted. s. 17, 55. 
  5. ^ a b Ove Gundersen og Bjørn Eilert Eriksen, red. (1980). Brytespeilet. Larvik. s. 27–31, 40.