Marte Huke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marte Huke
Født9. mars 1974Rediger på Wikidata (50 år)
Lørenskog
BeskjeftigelseSkribent, lyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Marte Huke (født 9. mars 1974) er en norsk forfatter, som debuterte med diktsamlingen DeltaTiden Norsk Forlag i 2002.

I debutsamlingen har Huke, som tittelen antyder, fokus på landskapets langsomme forming av elven og isbreens bevegelser, men utover i samlingen blir disse også menneskeliggjort, mennesker introduseres og paralleller trekkes mellom erosjon av landskapet og erosjon av forholdet mellom to mennesker. Huke pendler mellom faktaspråk krydret med sitater fra Just Gjessings Norges landformer, og et mer poetisk språk.[1] Boka ble generelt godt mottatt, men kritisert for å være litt for forsiktig.[2][3] Sammen med Øyvind Brandtsegg bearbeidet Huke diktsamlingen til et stykke for kor og computer, urfremført av Midt-Norsk korensemble høsten 2002. Boka ble i 2019 oversatt til tysk.

Huke fulgte opp med diktsamlingen Se sol i 2004, en tittel hentet fra en gammel lesebok for førsteklassinger.[4] I samlingen har hun forsøkt å fjerne båndene som voksne legger på språket sitt, og dermed kunne gjøre mer barnlige refleksjoner over blant annet språket. I samlingen har Huke fokusert mer på ordenes klang og rytme enn deres betydning, og ved en diktopplesning på Mono i Oslo sang hun enkelte av diktene.[5]

I 2008 ga Huke ut Ta i mot, en lekende diktsamling komponert ved å sette sammen eksisterende tekster fra forskjellige kilder, for eksempel bøker om geologi og fauna, erotiske nettsteder og barneregler.[6] Ved Trøndelagsutstillingen 2010 vant Edvine Larssen Kritikerprisen for verket Side 56, der 49 lyspærer var sandblåst med hvert sitt ord fra side 56 i Marte Hukes Ta i mot.[7]

Hukes fjerde diktsamling, De fire årstidene, ble til i Berlin og lansert i august 2011. En foranderlig hage er et gjennomgående motiv.

Høsten 2015 ga hun ut romanen Naturhistorie, et portrett av en ung kvinne på vei ut i verden. I romanen spiller hovedpersonens lesning av Tor Ulven, Jon Fosse og Cora Sandel en viktig rolle. I sin anmeldelse av boken i Adresseavisen 14.09.15 skriver Fartein Horgar: "Naturhistorie er et poetisk bilde på selve forventningen, den som nesten kan være så lammende at tilværelsens herjinger virker uten betydning. Språket er enkelt og fattig på metaforer, samtidig så rikt på poesi."

Marte Huke har studert tysk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, litterär gestaltning ved Universitetet i Göteborg og gått på Skrivekunst-akademiet i Hordaland. Hun har blant annet vært med å etablere Æ Å Trondheim Litteraturfestival.[8]

Marte Huke er søster av jazzvokalisten Kirsti Huke.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Delta – diktsamling (2002)
  • Se sol – diktsamling (2004)
  • Ta i mot – diktsamling (2008)
  • De fire årstidene – diktsamling (2011)
  • Naturhistorie – roman (2015)
  • Du er et levende sted – diktsamling (2019)

Stipend[rediger | rediger kilde]

  • 2005: Statens arbeidsstipend til yngre og nyetablerte kunstnere (3 år)[9]
  • 2008: Fylkeskunstner for Sør-Trøndelag, 150 000
  • 2011: Den norske Forfatterforenings stipendfond: arbeidsstipend (2 år)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ekrheim, Sindre (30. april 2002). «Landskapsdikt». Bergens Tidende: 35. 
  2. ^ Økland, Ingunn (18. mars 2002). «Sympatisk, men forsiktig diktdebut». Aftenposten. 
  3. ^ Stølan, Arne Hugo (9. september 2002). «Tekster som flyter». VG: 42. 
  4. ^ Enge, Mariann (20. desember 2004). «Tamt og ujevnt». 
  5. ^ Wold, Bendik (29. oktober 2004). «Martes første ABC». Morgenbladet: 37. 
  6. ^ Straume, Anne Cathrine (3. mars 2008). «Ta i mot». NRK.no. 
  7. ^ Ulekleiv, Line (2010). «Trøndelagsutstillingen 2010 – Kritikerprisen». Trøndelagsutstillingen. [død lenke]
  8. ^ Fredriksen, Kristine B. (11. mai 2011). «Æ Å Trondheim Litteraturfestival 2011». Radio Revolt. Arkivert fra originalen 24. juli 2011. Besøkt 15. august 2011. 
  9. ^ Børja, Maria (13. juni 2005). «Disse fikk stipend». Dagbladet. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]