Marita – et dokument fra noen som overlevde
| Marita – et dokument fra noen som overlevde | |||
|---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
| Genre | Dokumentarfilm | ||
| Utgivelsesår | 1983 | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk | ||
Annen informasjon | |||
| Premiere(r) | 1983 | ||
Marita – et dokument fra noen som overlevde, i dagligtale «Maritafilmen», er en norsk dokumentarfilm fra 1983 som omhandler det ulovlige rusmiljøet i Oslo på starten av 1980-årene.
Oppfølgeren ble utgitt i 1996 med tittelen Marita – En advarsel fra noen som overlevde.
Leiv Holstad var initiativtaker til dokumentaren. Han etablerte året etter Maritastiftelsen. Stiftelsen brukte filmen i sitt forebyggende arbeid mot ulovlige rusmidler. De reiste rundt og besøkte norske skoler. Sammen med filmvisningen fortalte personer som tidligere hadde rusproblemer, og som hadde gjennomgått vellykket rehabilitering, om sitt liv. Blant disse var predikanten og tidligere rusmiddelavhengig Arne Bakken.
Tittel[rediger | rediger kilde]
Navnet Marita kom inn omtrent midt i produksjonsprosessen. Hans Inge Fagervik sendte sangteksten på en ny sang han hadde laget til Leiv Holstad. Fagervik kjente til filminnspillingen og lurte på om sangen passet til filmen. Sangen om Marita ble tittelsang i filmen, som fra da endret navnet til Marita – et dokument fra noen som overlevde. Siden ble filmen bare omtalt som Maritafilmen. Dette førte til at mange feilaktig trodde den handlet om ei jente med navnet Marita. Det eneste man ser (eller hører om) Marita i filmen er mens sangen synges under en begravelsesscene. «Marita» har senere blitt et symbol for alle som aldri kom seg ut, men som døde som følge av rusmisbruket.
Marita I[rediger | rediger kilde]
Den første filmen var ferdig i 1983 med støtte fra den norske stat. Filmen har autentiske scener. Det var diskusjoner i starten, fordi filmen også viste sprøytescener, samtidig som den var beregnet for bruk i skolen. Filmen var en del av skoleopplegget fra 1984 og frem til 1996, da en ny «Maritafilm» ble produsert. Den første Marita-filmen ble sett av nærmere 500 000 skoleelever i Norge.
Marita II[rediger | rediger kilde]
Oppfølgeren Marita II ble laget i 1996. Også denne ble produsert av Leiv Holstad i samarbeid med tidligere rusmiddelavhengige mennesker og andre personer som var en del av Oslos ulovlige rusmiljø. Den egentlige filmtittelen er Marita – En advarsel fra noen som overlevde. Filmens tittelsang er en spesiallaget versjon av A Kind of Christmas Card med Morten Harket (tekst av Håvard Rem). Resten av filmmusikken er laget av Kjetil Bjerkestrand.
I Marita II-filmen er det trukket noen linjer tilbake for å se hvordan det har gått med noen av de medvirkende i den første filmen, blant annet noen av foreldrene til aktører som senere har mistet livet i overdose, samt en kvinne som ble HIV-smittet av sprøytebruk, en av de nå døde aktørene i Marit I, og får del i hennes fortvilelse over at smitten også har blitt videreført til hennes barn. Andre personer i filmen er noen nybegynnere fra det såkalte house-miljøet og den tidligere tennisstjernen Morten Rønneberg, som fikk karrieren ødelagt på grunn av rusmisbruk. Filmteamet følger også en ambulanse fra Oslo Legevakt i forbindelse med en overdose.
Filmen vises kun som en del av et foredrag hvor farene med rusmisbruk understrekes.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for filmdatabaser i Wikidata