Marie-Claire Alain
| Marie-Claire Alain | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. august 1926 Saint-Germain-en-Laye | ||
| Død | 26. februar 2013 (86 år) Paris, Le Pecq | ||
| Gravlagt | Ancient cemetery of Saint-Germain-en-Laye | ||
| Far | Albert Alain | ||
| Søsken | Jehan Alain, Olivier Alain | ||
| Utdannet ved | Conservatoire national supérieur de musique et de danse | ||
| Beskjeftigelse | Organist, lærer, musikkforsker, musikkpedagog | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Storoffiser av Æreslegionen, kommandør av Den nasjonale fortjenstorden, kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, Léonie Sonnings musikkpris (1980) | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | orgel | ||
| Plateselskap | Erato Records | ||
Marie-Claire Alain (født 10. august 1926 i Saint-Germain-en-Laye, Paris; død 26. februar 2013 i Paris)[1] var en fransk organist og musikkpedagog.
Hun var datter av komponisten og organisten Albert Alain. Også Marie-Claires to søsken Olivier (1918–1994) og Jehan (1911–1940) var komponister og organister.
Marie-Claire Alain studerte med Marcel Dupré ved orgelklassen på Conservatoire de Paris, og klaver med Yves Nat. Sistnevnte rådet henne til å spille orgel siden han mente hun hadde «organisthender».
Som konsertorganist holdt Alain mer enn 2 000 konserter over hele verden og gjorde over 260 plateinnspillinger med orgelverk av blant andre Johann Sebastian Bach, Dietrich Buxtehude, Nicolaus Bruhns, Georg Böhm, François Couperin, Nicolas de Grigny, Louis-Claude Daquin, Johann Pachelbel, Felix Mendelssohn Bartholdy, César Franck, Jehan Alain og orgelkonsertene til Francis Poulenc, Georg Friedrich Händel, Carl Philipp Emanuel Bach, Joseph Haydn, Wolfgang Amadeus Mozart og Antonio Vivaldi. Av disse var flere innspillinger av komponistenes samlede orgelverker, for eksempel spilte hun inn J.S. Bachs samlede orgelverker tre ganger.[2]
Marie-Claire Alain var en svært etterspurt lærer. Fra 1956 til 1972 underviste hun ved sommerakademiet for organister i Haarlem, Nederland. Hun gav også mesterklasser over hele verden.[3]
Alain ble utnevnt til æresdoktor ved Colorado State University og ved Southern Methodist University i Dallas, Texas (USA), og ble tildelt en lang rekke utmerkelser i løpet av sitt kunstnerliv, blant annet ble hun tatt opp i Æreslegionen i 2004 og fikk Léonie Sonnings musikkpris i 1980.
- Christian von Blohn
- George C. Baker
- Guy Bovet
- Holger Gehring
- Klaus Germann
- Wolfgang Karius
- Günther Kaunzinger
- Gereon Krahforst
- Edgar Krapp
- Joachim Krause
- Jon Laukvik
- Bruno Mathieu
- Thierry Mechler
- Andreas Meisner
- Tomasz Adam Nowak
- Elisabeth Roloff
- Gunther Rost
- Daniel Roth
- Andreas Rothkopf
- Wolfgang Rübsam
- Helga Schauerte-Maubouet
- Thomas Schmitz
- Hayko Siemens
- Jochen Steuerwald
- Martin Strohhäcker
- Wolfram Syré
- Marina Tchebourkina
- Dieter Wellmann
- Martin Weyer
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Alain Pâris (red.): Lexikon der Interpreten klassischer Musik im 20. Jahrhundert. Oversatt og omarbeidet av Rudolf Kimmig, Bärenreiter, Kassel 1992, ISBN 3-7618-3291-5
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Last of a mighty organ line, slippedisc
- ^ Nekrolog Arkivert 2. mars 2013 hos Wayback Machine., limelightmagazine.com
- ^ Biografi, bach-cantatas.com
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
