Mariano Ricafort Palacín y Ararca

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mariano Ricafort Palacín y Ararca
Født20. februar 1776[1]
Huesca
Død16. oktober 1846[1] (70 år)
Madrid
Beskjeftigelse Politiker, militær
Nasjonalitet Spania
Utmerkelser Storkorset av Isabella den katolskes orden

Mariano Ricafort Palacín y Ararca (født 20. februar 1776 i Huesca i Spania, død 16. oktober 1846 i Madrid) var feltmarskalk, militærleder mot opprørere i det spanske visekongedømmet Peru i Sør-Amerika, deretter generalguvernørFilippinene fra 14. oktober 1825 til 23. desember 1830, og senere generalkaptein (guvernør) på Cuba fra 1832 til 1834, senere senator for Huesca i Spania.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Militær øverstkommanderende i visekongedømmet Peru[rediger | rediger kilde]

Mariano Ricafort tjenestegjorde som generalløytnant og øverstkommanderende for kampene mot frihetskjempere i visekongedømmet Peru i Sør-Amerika mellom 1814 og 1824. Han hadde opererte særlig i områdene rundt Cusco, Arequipa og Huancavelica, og ble «perpetuell» ambassadør for La Paz (i dagens Bolivia), der han hadde vært intendant fra 1816 til 1817. Han var kjent for blodige grusomheter under sin brutale fremferd mot opprørsstyrkene. Han vendte deretter tilbake til Spania.

Ankomst til Filippinene[rediger | rediger kilde]

Han reiste fra Cádiz i Spania i 1824 og ankom Manila den 14. oktober 1825 for å begynne sin tjeneste som generalguvernør og generalkaptein for de filippinske øyer. Noe av det første han fikk i stand, var å arrangere en ukelang fiesta i adventstiden fra 18. til 23. desember 1825 for å feire overleveringen av et portrett av kong Ferdinand II, malt av den kongelige portrettmaler Vicente Lopez, og som var kongens takkegave til Filippinene for øyenes troskap til kronen. Særlig Manilas kinesere var ivrig med på fiestaen, og to nye pagoder ble bygd i sakens anledning.

Nedkjempelse av selvstendighetsbevegelsen på Bohol[rediger | rediger kilde]

Ricaforts styre er blitt anklaget for å ha vært svært ineffektivt og korrupt. Men det var likevel han som klarte å føre øya Bohol i Visayas tilbake til spansk styre etter over 80 års opprør. Han sendte først Jose Lazaro Cairo; han landsteg på Bohol med en blandet spansk-cebuanofilippinsk styrke på 2.200 menn den 7. mai 1827. Det skulle ta over et års kamper og nok en spansk ekspedisjon, under kaptein Manuel Sanz (kom til Bohol i april 1828) før de siste rester av motstand var knust. Den 31. august 1829 markerer dagen når Bohol var helt under spansk kontroll.

Reformer på Filippinene[rediger | rediger kilde]

Den 13. oktober 1828 utsendte Ricafort et edikt som forbød penger fra opprørske deler av Sør-Amerika: Penger derfra med ord som "República", "Independiente" og "Libre" ble forbudt som betalingsmiddel.

Ricafort forbød utlendinger på de filippinske øyer å drive som grossister; denne handelen ble nasjonalisert. Han gav også instruksjoner for det spanske styre av Marianas-øyene den 17. desember 1828. Den 2. mai 1830 grunnla han et dominikanerkollegium i Ocaña i Spania for å utdanne dominikanere som skulle sendes til Kina og Filippinene (approbert 15. august 1831). Den 23. desember 1830 vendte han tilbake til Spania.

Guvernør på Cuba[rediger | rediger kilde]

I mai 1832 ble han igjen utnevnt til oversjøisk tjeneste, nå som generalkaptein, dvs. guvernør, på Cuba med sete i Havanna, en stilling han hadde i to år.

Senere embeder[rediger | rediger kilde]

Senere gjorde han igjen tjeneste i Peru. I 1837 og 1838 var Ricafort senator i Spania, for provinsen Huesca.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Mariano Ricafort Palacín y Abarca, w6f23bxx

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Antonio Baso Andreu: «Un oscense casi olvidado: Mariano Ricafort Palacín». i: Argensola: Revista de Ciencias Sociales del Instituto de Estudios Altoaragoneses, ISSN 0518-4088, Nº 36, 1958, págs. 265-302